Reisedagbok fra tur til Lisboa 8. – 13. oktober 2018.

Og gjengen det er 6 venninner fra gymnastiden som har dels gjenopptatt kontakten, dels holdt kontakten ved like i alle år fra vi var russ i 1970. Vi møtes regelmessig hjemme hos hverandre eller i byen til lunsj. Sist vi var på fellestur var i 2011. Da var alle i jobb og kunne bare ta fri begrenset med dager så da ble det Amsterdam. Reisedagbok fra den turen her. Denne gang var vi alle blitt pensjonister og sto friere. Vi er jo ikke en gjeng som sitter heime og strikker (det gjør vi også) og venter på neste tur, så det var ikke mulig å få det til å passe for alle 6 samtidig innen overskuelig framtid. Dermed ble det 5 av oss som skulle av sted denne gangen.

Etter mange forslag og diskusjoner, endte vi med å velge Lisboa. Noen hadde ikke vært der i det hele tatt og andre hadde vært der for så lenge siden at det liksom «ikke gjaldt». Sjøl har jeg vært der 2 ganger før, siste gang for 4 år siden, men likte meg godt og hadde ikke noe i mot dra dit igjen. Reisedagbok.

Vi vinglet litt mellom hotell og leilighet, men entes til slutt om at leilighet var best fordi vi da ville ha et sted som f.eks. ei stue å samles i. Intens søking etter et sted med flest mulig soverom fulgte. Det var vanskelig, men til slutt fant jeg via tips et firma som het Travelling to Lisbon. De hadde bl.a. ei leilighet med 4 soverom som kunne huse 10 stkr., og vi endte med å slå til på den. God beliggenhet hadde den også midt i smørøyet.

Henger i en tynn tråd.
Reisen starter med en aldri så liten komplikasjon.

Vi skulle reise på en mandag morgen og torsdagen før fant jeg ut at jeg skulle ta årets influensavaksine. Jeg har tatt mange av den sorten og aldri reagert annet enn svært lett. Så ikke denne gangen. Jeg ble skikkelig syk, alle influensasymptomer og det til gangs. Sterk bekymring for hvordan det skulle gå med min reise. Litt bedre lørdag, men fortsatt nokså medtatt. Enda bittelitt bedre søndag, Jeg var likevel i sterk tvil. Ikke i noen reiseform og tenk om jeg ikke ble mye bedre de nærmeste dagene? Om dette var en seig sort? Det ville jo ikke være så hyggelig for de andre – eller meg for den del – at jeg lå syk i leiligheta i Lisboa. Jeg syntes jeg måtte advare dem og sendte en sms.

Dagen gikk, jeg la noen plagg i kofferten og ned på sofaen. Følte vel likevel lett oppadgående form mot kvelden, tenkte at det var en vedvarende tendens og det gjorde at jeg bestemte meg: Jeg drar!

Dag 1 Reisedag

Mandag 8. oktober 2018.

Kan noen dunke meg i hodet hvis jeg skulle finne på å bestille billett med 07.30 – flyet fra Tromsø flere ganger? Sov dårlig og sto opp kl. 04, fortsatt uggen i den gamle skrotten. For en dag dette skal bli! Jeg spiste litt frokost før jeg dro hjemmefra, men orket ikke spise noe på flyturene verken Tromsø til Oslo eller Oslo til Lisboa, satt bare og døste og prøvde å sove. Alle vet hvor lett det er på fly.

I Lisboa sto vår bestilte taxisjåfør og ventet. Han fortalte velvillig på tur inn mot sentrum: Om byen, om severdigheter, maten, språket, skikker og alt vi fant på å spørre om. Hyggelig fyr. Vel framme ved leiligheten ble vi møtt av ei dame som ga oss nøkler og praktisk info.

Jeg har jobbet mange år i en bedrift som er meget opptatt av brannvern og spurte om det var røykvarslere der. Forbauset portugisisk dame: Nei! Masete dame fra Norge: Er det nødutgang? Enda mer forbauset (tilsynelatende i hvert fall) portugisisk dame: Nei! Har du tenkt å sette fyr på leiligheten? Med andre ord – den leiligheten var en brannfelle. Hvis den eneste trappegangen (tretrapp!) ble fylt med røyk, var vi i virkeligheten fanget i 4. etasje i bygningen. Jeg skjønner ikke at de har lov til å leie ut under slike forhold. Det bodde jo også folk fast i leilighetene i det huset. Det hadde nok ikke blitt godkjent i Norge.

I alle fall – vi var framme, kunne pakke ut litt, finne fram proseccoen og deretter: Ut for å finne spisested. Jeg visste fra før om en restaurant som heter «To Burger or Not To Burger» så vi tok peiling på den for å slippe og lete. De bruker kjøtt fra frittgående okser fra Azorene og har slett ikke bare burgere.

Etter å ha fått i oss litt av oksene fra Azorene, vandret vi videre, kikket innom et par spennende småbutikker og havnet til slutt på en hovedgate i området, Rua Garrett. På en åpen plass var det fengende jazzmusikk og Marit kastet seg ut i dansen sammen musikerne med stor entusiasme. Hun fikk både applaus og jubel fra folkemengden omkring.

Kvelden ble rundet av på en cocktailbar litt lenger ned i gata. Derfra var det ikke lang vei til heimen og ganske snart senga for meg. Nokså «skutt» var jeg, men også svært fornøyd med at jeg tross alle mørke skyer kom meg av gårde.

Dag 2 Det store overblikket

Tirsdag 9. oktober 2018

Etter frokost og litt diskusjoner om det praktiske, kom vi oss av sted ut av heimen ved halv elleve-tia. Vi skal ta en Hop on Hop off-buss for å få litt overblikk. Som sagt så gjort. Vi gikk til den store, flotte Praca do Comercio, kikka på kartet og kjøpte bussbilletter. Deretter til Praca da Figueira for å gå på bussen. For et kaos! Dårlig merking av busser, mengder av forvirrede folk (2 cruisebåter inne denne dagen) som ikke visste hvilken kø de skulle stå i, elendig info, virring fram og tilbake: Er det denne bussen? Eller kanskje denne? Nei, nei, bare vent, sa de. Til slutt kom vi nå på rett buss og av sted.

Lisboa har en moderne bydel som heter Parc de Nacoes og der befinner det seg bl.a.et svært akvarium, Oceanarium. Jeg har vært der før og fikk resten av gjengen med på å gå av der for å se på det. Vi tilbragte flere timer der med å spise litt lunsj samt se oss om i akvariet. Det er virkelig flott og jeg tror alle var fornøyd med det valget.

Etterpå ruslet vi ned til elvebredden og tok taubanen litt lenger bort til Torre Vasco da Gama og brua med nesten samme navn. (Portugiserne er stole av Vasco da Gama, det er tydelig.) Det kilte litt i magen for en med høydeskrekk, men var egentlig ganske morsomt. Ved tårnet til hr. da Gama gikk vi på bussen igjen og satt på til endestasjonen. Slokket tørsten på en fortauskafe, gikk for å handle litt vann, yoghurt etc. og deretter en pust i bakken i heimen.

Sein middag denne dagen.

Dag 3 Tuk tuk til tradisjonsmat – portugisisk mat i Alfama

Onsdag 10. oktober 2018

Rolig start på dagen i vårt «lille krypinn» på 200 kvadratmeter. Beryl og Jorunn vil ta en annen Hop on Hop off-busstur i dag og siden billetten vår fra i går gjelder enda. Torunn trenger å hvile litt. Marit og jeg rusler oppover mot Elevador Gloria og tar den opp til et utsiktspunkt. Sannelig gjelder bussbilletten fra i går her også, ikke værst.

Utsiktspunktet er temmelig forandret fra jeg var her sist i 2014. Den gang fantes det en liten kafe aller bortest på området, det var omtrent alt. Nå har de satt opp en rekke med turistboder som selger alt mulig av typen souvenirer, i tillegg til mat og drikke. Voldsomt høy, støyende musikk gjør det vanskelig å prate. Store deler av platået er sperret av slik at man ikke kan gå ut på det. Det hindrer likevel ikke utsikten over store deler av Lisboa.

Marit og jeg rusler videre litt innover Bairro Alto, gamlebyen. Min vane tro fotograferer jeg bl.a. klesvask som de henger ut av vinduet. Smale gater opp og ned, små butikker, dagligliv midt i turiststrømmen. Det er lunsjtid og mange butikker stenger. Ja, ja, bra for lommeboka.

I dag skal vi på «food tour» i Alfama, også en gammel bydel. For en del år siden en bydel hvor man kanskje ikke gikk så mye og i hvert fall ikke etter mørkets frambrudd. Ikke slik nå lenger. Vi har bestilt guidet tur kl. 15 og gleder oss veldig. Vi tar en såkalt tuk-tuk fra området vi er i og til møtestedet på motsatt side av byen. Jeg må tilstå at jeg følte meg ikke helt trygg i den doningen i Lisboas tette trafikk, men moro var det.

Vi ble en gruppe på 10 (de tar max 12) og vår festlige guide het Ruthy. Hun understreket at det var ikke et kjælenavn, men hennes døpenavn. Hun og mannen har dannet firmaet Treasures of Lisbon, tror det var 4 år siden, og det blomstrer. Hun forteller oss litt historie mens vi går og vi stopper på utvalgte steder hvor vi får smaksprøver på portugisisk tradisjonsmat og drikke. Det er til sammen 14 smaksprøver med vått og tørt (jeg har på følelsen at det ble mer?) Alfama er smale, kronglete gater og trapper som slynger seg nedover, smug og bittesmå plasser med små kafeer og barer. Vi smaker og skåler og prater, gjengen er blid og livlig. Det er canadiere, amerikanere og oss. Når det skal skåles på diverse språk, er det noen som foreslår «hiv i haue» og de andre prøver så godt de kan å uttale det. Veldig moro.

Vi hadde ikke behov for middag denne kvelden. Alle var litt trøtte, men svært fornøyde med en dag full av opplevelser.

Dag 3 Streiftog

Torsdag 11. oktober 2018

I dag vil Beryl på båttur, fortsatt på bussbilletten, mens vi andre ruslet opp mot Bairro Alto. Gikk bl.a. forbi et kloster som heter Convento do Carmo, hvor det er en fasade av en gammel kirke i ruiner etter jordskjelvet i 1755. Etter hvert kom vi ned til den store plassen som heter Restauradores og lunsjen ble deretter inntatt på den kjente kafeen «Nicola» på Rossio – en annen velkjent «praca» i Lisboa.

Etter en god lunsj ga vi oss i vei nedover den lange gågaten Rua Augusta og etter mange små avstikkere var vi ved elven og Praca do Commercio. Kaffe, is og portvin i solen er ikke å forakte. Beryl var tilbake fra båtturen og sluttet seg til oss her.

Om kvelden ble vi påspandert en deilig middag av en velholden dame i selskapet. Kremt_kremt, jeg sier ikke hvem! Deretter som vanlig en liten oppsummering i hjørnesofaen heime før sengetid.

Dag 4 Shopping

Fredag 12. oktober 2018

Noen av oss hadde lest om en butikk ved navn Garbags. De lager vesker, punger, mapper osv av resirkulert materiale som kaffeposer, bæreposer, til og med vinposer (de som er inni vinkartongen). Butikken lå på en annen kant av byen og opp bakker, så vi fant oss en tuktuk og for av sted alle fem. Butikken var morsom nok, men prisene var stive. De fleste tror jeg ikke kjøpte noe, overpriset plast spør du meg.

Etter litt påfyll av kaffe etc. ruslet vi nedover Alfama igjen, denne gangen en litt annen rute enn vi hadde gått med guiden forleden dag. Den bydelen er noe for seg selv med sine trange og «rare» gater og smug. Mye å se på og mange fotomotiv. Turen endte i lunsj.

Avtalen var at etter lunsj skulle vi gå hver for oss (om noen ønsket det) for å handle litt. Det ble nå likevel til at vi gikk flere i lag, hyggelig slik. Jeg hadde ikke mye jeg skulle handle denne gangen, men en flott skobutikk (Skechers) hadde jeg likevel i kikkerten. For å gjøre en lang historie kort: Det ble sko til svigerdatteren, men ikke til meg sjøl. De hadde ikke rett størrelse i de skoene jeg ville ha. Ja, ja, ingen krise med det.

Siste middag i Lisboa ble inntatt på et spisested som viste seg å være en aldri så liten turistfelle. Maten svarte ikke til forventningene og kelnerne var noe av det mest stressede jeg har sett i mitt liv. De bokstavelig talt løp omkring og når de skulle ta opp bestilling sto de omtrent på en fot og hoppet klar til å løpe vekk før vi hadde sagt hva vi skulle ha. Sånt skjer dessverre noen ganger.

Kvelden ble avsluttet med sprudlevann i stua heime etter at vi hadde pakket. Vår forhåndsbestilte taxi kom 08.30 og hentet oss til flyplassen.

På gjensyn, Lisboa.
Vet ikke når.