Fra Lisboa til Bergen med MS Fram.
En reisedagbok.

Denne turen hadde vi bestilt allerede i fjor sommer og jeg hadde gledet med veldig til den. Vi skulle altså reise på cruise med MS «Fram», ekspedisjonsskipet til Hurtigruten. Den opererer for det meste i Antarktis, Grønland, Svalbard og er sjelden å se i Norge. Om vinteren er den i Sør-Amerika og Antarktis, om våren går den over til Sør-Europa og videre nordover langs Europas vestkyst.

Fra Hurtigrutens nettsted – livet ombord på «Fram».

Vi skulle gå ombord i Lisboa, det gledet jeg meg også til for Lisboa er en fin by å være turist i. I tillegg var anløpene våre på vei nordover interessante steder som vi hadde lyst til å besøke: Porto (Portugal) – A (eller La) Coruna og Bilbao i Spania – den franske øya Belle Ile – de to britiske kanaløyene Sark og Guernsey – den eksklusive badebyen Honfleur i calvados-distriktet i Frankrike – til slutt Amsterdam, før kursen ble satt over Nordsjøen mot Bergen, vårt siste stopp. At turen gikk med en hurtigrute var «prikken over i» for meg, begeistret som jeg er for å reise med dem.

Lisboa

Dag -3

Vi kom til Lisboa om kvelden onsdag 9. april 2014 i varmt og fint sommervær, 24 grader var det da. Jeg var dessverre blitt nokså urolig i magen mens vi satt på Gardermoen, spydde på flyet og hadde lite glede av oppgraderingen til «Executive Class», så vi kastet oss inn i en taxi og dro til hotellet i full fart. Det ble ikke så mye «turisting» denne kvelden for jeg var i dårlig form og vi ruslet bare omkring i nærområdet for å orientere oss litt. (Dvs. friske opp minnet for jeg hadde vært der for 3 år siden, Rolf Terje enda lenger tilbake). Noen skikkelig middag ble det heller ikke på grunn av min reduserte tilstand, så det endte med at vi satt på rommet med juice fra kiosken og sandwicher fra Starbucks. Ikke akkurat det vi hadde tenkt, men pytt! Det fins verre.

Dag -2

Våknet til nok en varm og fin sommerdag. Hotellet vårt hadde frokostsal på taket med nydelig utsikt til alle kanter, virkelig et hyggelig sted å innta dagens første måltid. Formen min var bedre, men ikke på topp. Vi ruslet ut og satte kursen mot Elevador Santa Justa. Lisboa er en by med mye bratte bakker og store nivåforskjeller mellom deler av byen. For å bøte på dette har det blitt laget heiser og baner – elevadores – slik at folk slipper å slepe seg og sine pakkenelliker oppover dit de skal. Elevador Santa Justa er nå nesten bare brukt av turister og den er også vernet. Den er en metallkonstruksjon som kan minne litt om et lite Eiffeltårn. Etter litt køståing, kommer man inn i en nokså stor heis som går rett til topps. På toppen av tårnet er det en fabelaktig utsikt over Lisboa i alle retninger.

Etter å ha beundret og fotografert utsikten behørig, gikk vi over ei lita gangbru (uuuuuhu nifst for meg med høydeskrekk, gikk veldig fort!) og så var vi i en annen bydel.

Fra elevadoren ruslet vi ned mot elven og den storslagne Praca de Commercio, en svær plass ved vannet (elven Tejo). Det var varmt og vi satte oss ned og tittet på folk som spaserte forbi samt båter som kom inn. Jeg lurte litt på hvor «Fram» var akkurat da – et sted mellom Azorene og Lisboa. En deilig avlsappende stund.

På hjemvei til hotellet spiste vi lunsj på en uterestaurant. Jeg spiser jo sardiner på boks (=brisling) på matpakka opptil flere ganger i uka og her fikk jeg dem grillet. Ekte sardinger altså. Smakte veldig godt, men magen min romsterte i etterkant. Ikke helt i form enda.

Om ettermiddagen tok vi en annen elevador, Elevador Gloria. Den brukes også av de lokale og er meget billig. Den er en bane, ganske bratt og lang, og på bakketoppen en park med nydelig utsikt. Derfra ruslet vi innover trange, gamle gater med rare hus og små butikker og restauranter. Et sted stoppet vi og spiste litt. Stedet het «To burger or not to burger» og det var et sted som hadde spesialisert seg på hamburgere. Og for noen burgere! Rolf Terje spiste burger mens jeg med min urolige mage tok en salat med roastbeef. Det er den beste roastbeef jeg noen gang har smakt! De brukte kjøtt fra Azorene til maten og dette var virkelig topp. Hvordan får man tak i dette kjøttet? Vi koste oss både med stedet, maten og bydelen.

Vi ruslet unna bakke mot hotellet. En halv måne lyste og kvelden var lun og varm. Får vi se månen fra båten, tro? Sliten etter dagens begivenheter la vi oss tidlig og sov som to steiner.

Dag -1:

Under en rolig frokost bestemte vi oss for å ta en «hopp på – hopp av» – buss og dra til Lisboas berømte akvarium Oceanario, det skal være Europas største og verdens nest største. Det angret vi ikke på. Det krydde av folk i alle aldre. Masse turister, men også skoleklasser, barnehager, familier. Svære glassvindu gjorde at man fikk følelsen av å sitte midt blant fiskene og det hele var veldig flott lagt opp, veldig mye å se på. Anbefales små og store! Jeg skulle ønske jeg en gang fikk dra dit med barnebarnet. Etterpå fortsatt vi med bussen i bydelen Naxoes, som er en ny og moderne del av Lisboa. Ja, man skulle nesten ikke tro det var samme byen. Den delen ble utviklet i forbindelse med Expo 98 og er en nøye planlagt bydel.

Etter Naxoes kom andre bydeler. Det var varmt og vi satt i friluft i 2. etasje på bussen. Moderne bygg og gamle bygg om hverandre, bygg som vitner om fordums storhet som sjøfartsnasjon, noen litt forfalne, men med verdighet. Det var bare å la tankene fly og se for seg den fornemme fortiden.

Etter alt dette måtte vi hvile litt på hotellet. Deretter ut for å gjøre et par nødvendige ærend, bl.a. kjøpe mer lagringsplass for bilder til kameraet mitt. Dagen før hadde vi også sett en interessant lekebutikk hvor det kunne være noe for lillemor. Dit gikk vi og fikk napp! To handleposer med diverse saker – hun trenger ikke å få alt med en gang.

Vi hadde tenkt å spise på hotellets gode restaurant «Rossio» og nyte den flotte utsikten på kveldstid, men fant etter hvert ut at på grunn av  fruens ustabile mage og at vi generelt var ganske så slitne, ville vi utsette det. Dessuten skulle vi jo straks ha 10 dager med deilig mat på båten så det er overhodet ingen offer å spise enkelt i kveld igjen. Rolf Terje spaserte over gata til Starbucks og vi slappet av med sandwich og rødvin før vi etter hvert sloknet i Hotel Altis Avenidas herlige senger. Herliga London (=Lisboa)!

Fortsettelse følger 🙂