Portofino

«Oles Italia» – en rundreise i Liguria og Piemonte.
Reisedagbok.

Torsdag 9. juni 2016.

Egentlig skulle vi ta tog til Portofino, men Ole har bestemt at vi skal ta båt i stedet. Har det noe å gjøre med gårdagens «togforviklinger»? Herliga London! Været er nydelig og kanskje har vi toget nok disse dagene. Jeg sitter på båten i friluft og bare nyter …. dette er en «dream come true». Portofino – bare navnet er som et eventyr i min bok og nå er jeg på vei dit. Vi sitter oppe i friluft på båten og nyter turen. Når jeg skriver dette, kan jeg fremkalle følelsen der og da, vidunderlig. Vi kommer inn i havnen i berømte Portofino og Ole orienterer. Vi er griseheldige med dagen, vi har stedet omtrent for oss selv. Kan bare prøve og forestille meg hvordan det er i den bittelille byen når det er cruisebåter med tusenvis av passasjerer i farta.

Ole leder oss til Castello Brown, hvor det er «historietime» og flott utsikt over Portofino. Klikk klikk klikk – vi tar bilder som gale og publiserer til fjesboka. På veien opp dit tar vi bilder av vakre fasader med blomster etc. Ei dame roper til oss fra vinduet sitt: Bonjour! Vi svarer og utveksler noen setninger. Så hyggelige folk er enda de må være oversvømt av turister. De som vil kan følge med videre til Faro de Portofino (fyret). Det vil vi. På veien går vi forbi høye gjerder dekket av tette hekker, tro hva slags celebriteter som bor bak alle disse hekkene? Husprisene her er visst avsindige selv for det minste lille krypinn. Antonio styrer baren ved fyret og han er også DJ i sitt sivile liv. Han underholdt til de grader, spilte flott musikk og serverte drinker til de som ble igjen der litt utover ettermiddagen. Fantastisk fyr og fantastisk sted. Drar gjerne tilbake.

Vi og våre venner ruslet tilbake til Portofino etter ei stund med nytelse og avslapping hos Antonio. Etter lunsj gikk vi litt omkring og utforsket stedet. Dior, Missoni … millionærenes lekegrind er ikke noe billig sted å handle. Fint her, men på dager med cruisebåter som spyr ut gjester, må det bli len smule overfylt. På slutten kom det skikkelig styrtregn og torden, men vi fant oss et sted under tak ved havna og satt der og drakk vin og juice til det var på tide å ta båten tilbake til Sestri. Som vanlig teller og teller guide Ole for å være 110% sikker på at det ikke er noen som er forvillet. Han er hardt arbeidende og helt fantastisk, synes vi.

Om kvelden hadde vi fri, noe som var helt perfekt. Vi spiste middag sammen med Hanna og Helge i ro og mak. Da vi skulle gå tilbake til hotellet kom det torden og et styrtregn uten like, vannet fosset i gata lynet glimtet heftig. Heldigvis var det ikke mange metrene til hotellet.