Sommerhuset og vår historie der – i fortid og : Et resymè samt noen fotominner.

Lenke til hytteboka vår – krever innlogging: Mellemjord – ei hyttebok på nett

For tiden (januar 2012) driver jeg og skanner hundrevis av gamle lysbilder. Om noen noensinne gidder å se på dem er jo et stort spørsmål. I alle fall er det mye fra våre tidlige år på Mellemjord.  Mye slit, men mye moro også. Grillkvelder med Hjørdis og Terje lenge før vi hadde noen skikkelig grill, en gammel vedovn satt ut på tunet fikk duge. Ikke hadde vi terrasse å sitte på heller så bordet og stolene sto på gresset «på halvtolv». Det ser ut som vi koser oss likevel. Vorterøymarsjer, Helges snarkjøp – forløperen for dagens «Prix Vorterøy», folk som er borte for lengst, fjellturer, dugnader, påskerenn, møter i bygdelaget, fest på «huset» osv osv. Gamle bilder, gode minner i sannhet. Det har også hjulpet godt på hukommelsen min når jeg skulle skrive dette kapitlet.

Sommerhuset eller «vårt sommerparadis» som jeg også har kalt det her på bloggen, er et kort fortalt et gammelt hus på den lille øya Vorterøy i Skjervøy kommune i Nord-Troms. Det har hatt og har en sentral rolle i «min verden» og jeg synes det fortjener et eget kapitel eller side i bloggen. Det er også en historie som kanskje sønnen vår eller sønnedatteren med tid og stunder vil synes er morsom å lese – hvem vet ….

Utfyllende historie samt skannede dokument finnes på siden Historie i hytteboka vår. Krever innlogging.

Eiendommen heter fra gammelt av «Mellemjord» og den har gårdsnummer 48 og bruksnummer 5 i eiendomsregisteret (matrikkelen). I Skjervøy bygdebok (?) står det at Anton Martinsen (bror til Bina Gamst) solgte Mellemjord til Bernhard Giæver i 1935. I originaldokument som vi har står det at Bernhard Giæver kjøpte den på tvangsauksjon av Skjervøy kommune den 15/12 1931. Dette ble stadfestet av Lyngen namsrett 3. februar 1932. Så vidt jeg forstår var grunnen til tvangsauksjonen en gjeld på 12 – tolv – øre. (Ingebjørg Gamst fortalte meg at Anton ble syk. Kanskje det var derfor han ikke maktet å betale sin gjeld?)

Før det bodde Bernhard (min farfar) på Jegtneset på Kågen, g.nr. 51, b.nr. 6, men han flyttet derfra fordi det ikke var skog til brensel på bruket. (Dette er litt komisk å lese når man i dag ser hvor overgrodd med skog Jegtsetet er.) Det var i 1905 han flyttet til Myreng på Vorterøy. Etter at han og familien flyttet til Mellemjord på Skaga overtok hans datter Kjersti Storelv gården Myreng.

I det gamle og originale dokumentet «Skylddelingsforretning» fra 19. august 1933 står det blant annet:

«Undertegnede Martin Karlsen Falk eier av eiendommen Skagen g.nr. 48 bno. 4 og Lyngmo g.nr. 48 bno. 6 og eier av eiendommen «Mellemjord» Bernhard Giæver er i dag blitt enig om at grenserne for eiendommen Mellemjord skal være: For den østre side går skillet ut fra en grøft 100 m langs sjøen til sten med vidnestene, herfra i vestlig retning 200 m til sten med vidnestene, herfra 100 m i sydlig retning til sten med vidnestene og herfra i østlig retning 200 m til det første utgangspunkt – nemlig nevnte grøft, som tidligere har været grenseskille mellom bno. 4 og 5.»

Datert Skagen den 19. august 1933. Underskrevet av Martin Falk og Bernhard Giæver. Vitner: Aksel Gamst og Peder Salamonsen. Videre tinglyst ved Lyngen sorenskriveri 28. mai 1934

I tillegg til selve huset er det også innmark på 21 651,4 kvadratmeter (ca. 21 mål), naust og fjøs. Naustet bruker vi som båtnaust og fjøset bruker vi til lagring og garasje for ATV-en. Huset har 3 soverom (loft), en stue på beskjedne 15 kvadratmeter, kjøkken og bad. Badet har vi innrettet i en tidligere «melkebod», dvs. at den var uisolert og iskald så vi har bygd litt på, isolert og lagt varmekabler i gulvet. En varm dusj kan føles som en enorm luksus når man en gang for lenge siden har startet med å måtte «etasjevaske» seg i vaskefat.

Beliggenhet sett fra lufta:

 
Vi overtok huset høsten 1984 etter min far, Øyvind Giæver, og siden den gang har vi jobbet jevnt og trutt med å vedlikeholde det samt oppgradere det til mer nåtidig standard. Heldigvis er det ofte slik at man ikke vet hva man går til. I dette tilfellet er jeg redd det kunne ha ført til at vi i dag hadde hatt hytte et helt annet sted. Det har altså vært enormt mye jobb i en knapp fritid.

Huset er ikke stort, det er et såkalt «gjenreisningshus», slike hus som ble bygget etter krigens herjinger – tyskerne brente som kjent mye i Nord-Troms og Finnmark. Vi har lagt ned svært mye arbeid og  penger der – vi orker ikke regne etter. Alt kan ikke måles i kroner.  Til gjengjeld er det aldri noen tvil om hvor vi skal tilbringe sommerferien. Et stort gode vil jeg si, for jeg husker tiden før vi hadde dette huset og de evinnelige diskusjonene om hvor vi skulle dra og hva vi skulle gjøre i ferien. Huff-a-meg – for å sitere tidligere samferdselsminister Kleppa!

Det første vi gjorde etter at vi formelt overtok huset og eiendommen Mellemjord, var å forsøke og få et overblikk over situasjonen. Det var hus, fjøs, sjå, utedo, naust og ei anna lita sjøbu. Huset hadde knapt vært oppdatert siden det ble bygget ca. 1950 og standarden var deretter. Etter at mine besteforeldre på farssiden døde hadde min far bodd der alene i mange år. Han var en nøktern mann på alle vis og brydde seg ikke om nymotens ting. F.eks. gikk han i mange år til naboene, Ingebjørg og Tormod, for å se spesielle ting på TV (f.eks. dagsrevyen) – han trengte jo ikke noe slikt apparat, må vite – og det var ikke fordi han ikke hadde tåd til TV. Slett ikke. Når jeg nå skriver dette så tenker jeg at kanskje han brukte det som et påskudd til å gå på besøk. Hvem vet.

I alle fall – huset var som på 50-tallet. Først kom man inn i en gang. Den var mørk brun, en slags oljelakk på panelet som var mørknet med årene, temmelig dystert. Kjøkkenet hadde den «gode», gamle utslagsvasken som mange vil huske, med kaldvannskran og gummiring på kanten. Den var plassert like ved stuedøra – av en eller annen grunn! Kjøkkeninnredningen besto av en kjøkkenbenk med to underskap med to skuffer over og en skuffeseksjon ved siden av, mørkebrun laminatplate oppå, mørkebrune fronter og innredning av sliten plast. Oppå denne benken sto det en såkalt «hybelkomfyr». Dett var dett! Jo, et gammelt kjøkkenbord, stoler, og en pussig brisk som antakelig har vært brukt til kombinert sittemøbel og hvilemøbel. Veldig kort for en lang mann å ligge middagskvil på, men det gikk tydeligvis an. Ovn til fyring var det selvsagt også.

Ellers: Veggene var gule og grønne, to av hver farge, falmet lysegul og falmet lysegrønn. Her og der var det banket inn en diger spiker når man trengte å henge opp noe. Ganske enkelt og funksjonelt. Stua eller stuene var to små rom – tilsammen ca. 15 kvadratmeter – delt med en skillevegg med døråpning uten dør. Det var ganske vanlig i disse gjenreisningshusene. Folk pleide å henge et forheng foran denne døråpningen. I den innerste stua var det lagerrom. Der var det stablet gamle vinduer og fryseboksen. I den første stua sto det en sofa, et lite rundt sofabord og et par små lenestoler. Det var der man ble bedt inn om man kom på besøk. Dvs. sommerstid ble man bedt inn dit. På vinteren var alt som het stuer stengt av, det var for mye å varme opp. Det var vanlig på landet i de tider.

Så hvor skulle vi starte?? Jeg fordrar ikke mørke rom og jeg fordrar ikke gult og grønt! Dette var utrivelig. Rolf Terje fikk med seg min onkel Per pluss en kompis fra Tromsø og de gikk våren 1985 løs på det som tross alt er det aller viktigste – nemlig å forhindre at huset råtnet opp. Nesten hele ytterveggen mot nord måtte bytte isolasjon og panel. Værgudene var ikke på vår side – det sluddet mye den våren … Jeg gikk løs på den mørkebrune gangen med hvit maling, det var førsteinntrykket som sto på spill. Vi ryddet og brente også uendelig mye gammelt skrot for å få plass til å være.

Her må det jo skytes inn at vi kunne ingenting om snekring og vedlikehold av hus. Man lærer på den harde måten og ved hjelp av venner og naboer som kan. Takk til alle!

Siden har det gått slag i slag. I hytteboka/bøkene kan vi lese om all jobbingen. Parallellt med utendørs nødvendig vedlikehold som skifte av panel og denslags, foregikk det oppussing innendørs. Den besto hovedsakelig av maling. Det var mye å male så ting ble gjort på enkleste måte for å få det sånn noenlunde. Ingen sliping, ingen heftegrunn, bare litervis med hvit maling! Ute måtte vi også skaffe oss et sted å sitte – dvs. en platting. Først ble det «slått i hop» en liten platt av noe restmaterialer. Siden satte Rolf Terje i gang med å grave fundament og bygge skikkelig terrasse. I dag har vi to store terrasser som går i vinkel sammenhengende rundt huset mot sør og vest med god plass til både bord, stoler og grill.

Vi har bygget og reparert, revet ned og brent, beiset og malt. Andre runde med oppussing ble gjort grundig. Vi har revet ned veggplatene innvendig i stua og kjøkkenet, lagt ny isolasjon i veggene og satt panel utenpå. Det var en stor jobb. I slike gamle hus er det lite rette vinkler og mye måtte spesialtilpasses. Nytt panel krever mange strøk maling, denne gangen med grunning, pussing og kvistlakk. En vår og forsommer (2000) – fra påske og utover til juli – drev vi på med stua nesten hver helg. Det vil si at vi gikk på hurtigbåten i Tromsø kl 18 på fredag, var framme bortimot klokka 22 på kvelden og satte i gang f.eks. med å male. Jeg ville ha oljebasert maling som var mest slitesterk. Det skulle jo tørke slik at vi kunne få på flere strøk før vi måtte dra igjen ..

Et annet år gjorde vi samme «stunt» med kjøkkenet. Der skulle vi i tillegg montere et IKEA kjøkken pluss at det skulle passe med at elektrikeren kunne komme. IKEA skapene skulle først skrues sammen før de kunne monteres på plass.  Alt gikk forsåvidt greitt, men MYE jobb var det. Jeg innrømmer at jeg på et tidspunkt var nokså deppet i denne operasjonen og nærmest forbannet at vi hadde satset på dette huset og ikke ei ny, ferdig hytte. Jeg var vel utslitt. Med kjøkkenet demontert, kaos i stua og over alt ellers og komfyren på terrassen fikk vi ikke laget noe særlig mat heller. (Jeg husker at vi kokte egg og varmet pølser i vannkokeren.)  Men  det ble veldig bra til slutt og vi er svært fornøyd med kjøkkenet vårt.

Det året jeg husker aller best er kanskje sommeren 2003. Da skiftet vi tak på huset samtidig som vi bygde ut badet og pusset det opp fra bunnen av. Alt foregikk på fritiden, dvs. i løpet av ei kort helg, og seinere i ferien. Jaggu sa jeg ferie!  Rolf Terjes bror kom heldigvis og hjalp han med taket noen dager og ellers var naboene veldig hjelpsomme med å gi gode råd og praktisk hjelp. Rolf Terje jobbet på taket hele dagen og om kvelden tok han ei økt med å bygge på badet – det var liksom «avkoblingen». Sjøl var jeg på vårparten blitt sykemeldt med en uvanlig vond høyre skulder, og drev med flislegging og maling på badet. Legen mente det bare var den gamle «musarmen» som hadde forverret seg og jeg tenkte at da er det vel best å holde i gang sirkulasjonen. Det gikk så vidt ved hjelp av uante mengder Paracet ..  jeg grøsser når jeg tenker på den delen. Seinere på høsten (da legen endelig gadd undersøke meg) fikk jeg diagnosen «adhesiv capsulitt» eller «frossen skulder» som det også kalles. En meget smertefull lidelse så lenge den varer – ikke rart jeg var i svime av smerter og tabletter.

Det er selvsagt ikke mulig å oppsummere kort alt vi har jobbet med i løpet av snart 27 år (dette skrives i 2012). Nå er vi forsåvidt fornøyd og synes vi har det som plommen i egget. Det er alltid noe å holde på med når man har en slik eiendom som vi har, men det er jo bare fint. Rolf Terje elsker det. I 2011 fikk vi boret etter grunnvann slik at vi slipper problemet med en gammel brønn og vann som i perioder lukter dårlig. Det skjedde akkurat når vi stengte av for sesongen så til våren har vi et prosjekt med å legge nye rør inne i huset til bad og kjøkken, og litt «småtteri» i den forbindelse (rørlegger og elektriker), men vi har gjort værre ting! Det blir topp med rikelig og friskt vann i alle kraner. Og nå når vi etter hvert skal trappe ned på jobb begge to blir vi å være mer på Mellemjord. Priser meg da lykkelig for at vi gjorde unna slitet mens vi var noen år yngre. Nå skal det bare være koselige prosjekt videre -. Håper vi.

Oppdatering mai 2015:

I fjor var huset helt ferdig! Det siste vi gjorde var å etterisolere andre etasje – loftsgangen og alle tre soverommene. Vi har også pusset opp hele gangen nede og loftstrappa. Boden som vi bruker som garderobe er også isolert og malt. Så nå er hele huset, alle rom oppe og nede, etterisolert og malt. Og nå er vi blitt pensjonister og har allverdens tid – for et paradoks!

Og så noen flere fotominner ….

 
Det går lang tid fra vi stenger av om høsten – sånn først i oktober – til vi kommer tilbake til Mellemjord neste vår. Jeg vil helst vente til det er tint såpass at man kan gå på fot og slipper å gå på ski.

Sist søndag, 29.01.12, fikk jeg denne hilsenen, sammen med et bilde av huset vårt, formidlet av Hjørdis:

«Eg skjønne jo at mine har glemt meg el. gidd fan i meg. Folk går forbi, stirre, tar bilda osv. Eg blir så forbanna. D lokte mat fra naboan, her står eg aleina. Fan ikke en smørklatt en gang! Nei, eg vurdere å gjøre om testamentet. Hilsen fra Mellemjord«.

Du traff spikeren der, Hjørdis. Det er alltid vemodig om høsten når vi stenger og drar og vet at det går månedsvis til vi ser huset igjen. Jeg snur meg alltid flere ganger på veien og ser tilbake: Ha det, hus! Nå forlater vi deg, du får stå han av uten oss hele den lange vinteren. Til våren kommer trekkfuglene tilbake. Håper du tar i mot oss da. Sånn tenker jeg når vi drar.