Fra Lisboa til Bergen med MS Fram.
En reisedagbok.

Dag 1

MS Fram

Lørdag 12. april: Vi sjekket ut av hotellrommet og rusla i byen noen timer før vi tok taxi til båten ved 15-tida. Ombordstigning gikk greitt, vi fikk cruisekort og ekspedisjonsjakker. Og tenk – jeg fant en jakke som passet og fargen var også fin (blå).
Ombord sies å være ca 100 nordmenn, like mye tyskere og resten blanda drops. Traff ganske fort to hyggelige damer fra Hammerfest, Aili og Anny. Sistnevnte egentlig fra Valan og vi har felles kjente. Liten verden, gitt.

Vi forlot Lisboa kl. 20 i nydelig vær og med flotte farger på himmelen i solnedgangen.
Middag kl 18, det var buffet og ikke faste bord.  Vi spiste bl.a. sammen med de to Hammerfest-damene.
Om kvelden var det presentasjon av kapteinen med flere. Eg ble litt sjøsyk og sjangla meg på lugaren ved 2230-tia. Atlanteren vugget meg inn i søvnen.

Her skal vi reise. Kart fra Hurtigruten.

Livet ombord på MS «Fram» er slik at man har 3 måltider om dagen, full pensjon altså. Båten har ingen kafeteria hvor man kan kjøpe mat så det er helt nødvendig å ha det slik. Når det passer sånn at alle passasjerene er ombord samtidig, f.eks. i sjøen, er det 1. og 2. bordsetting både til lunsj og middag og man har da et fast bord. Til lunsj er det uansett alltid buffet hvor man forsyner seg sjøl. Middagen er som oftest (men ikke alltid) servert ved bordet og består av 4 retter. God mat! Ellers kan man forsyne seg når man vil med kaffe, kakao, te og småkaker på et par steder på båten. Annen drikke kjøpes.

Båten har et såkalt ekspedisjonsteam ombord og de holder foredrag flere ganger om dagen. Fast tema er om stedet vi er på tur til. Ellers kan det være ymse, f.eks. om de portugisiske sjøfarerne, om de norske polfarerne etc. Foredragene holdes på engelsk, tysk og norsk. Spesielt populær – i hvert fall blant oss norske – var en foreleser som heter Arne Kertelhein. Han er tysk, historiker og har i sær studert polferder og oppdagelser. Han snakket godt norsk, var engasjert og kunnskapsrik og hadde en tørr humor som frembragte jevnlig humring i forsamlingen. Det rare var at noen som hadde hørt ham forelese på tysk om samme tema, kunne fortelle at det var helt stille i salen da. Var han morsom bare for oss nordmenn?

Mannskapet var filippinere med få unntak. De fleste offiserene var vel norske og et par «administratorer» også. Disse filippinerne er makeløse folk. De jobber og jobber og er like blid. Vi fikk litt kontakt med noen av de som jobbet i spisesalen. For øvrig var alle på denne båten blide, hyggelige og hjelpsomme, virket som de trivdes veldig godt i jobben sin.

Der er hun! Hjertet mitt banker av glede og forventning. Nesten 11 døgn skal jeg få reise med denne flotte båten og bare suge til meg inntrykk og opplevelser. Ingen pakking opp og ned, ingen stress med å rekke flyet, ingen leting etter sted å spise, alt har jeg med meg hele tiden. Det er perfekt.

«Penguins», «icebergs» og «midnight sun» blir det vel ikke så mye av på denne turen, men det gjør ingenting.

Før vi kan kaste loss, må sikkerhetsdrillen gjennomføres. Vi møter på vår mønstringsstasjon og en av mannskapet viser oss hvordan vi får på oss overlevelsesdrakt og redningsvest. Alle de grå hoder følger nøye med.

Så er vi på tur! Alle – nesten – har fått på seg sin blå ekspedisjonsjakke og er på dekk for å få med seg utfarten fra Lisboa. En nydelig kveld. Her skal vi seile under «25. april-broen».

Skumringen falt på mens vi seilte ut mot Atlanterhavet. Vi hadde vanskelig for å løsrive oss i det vakre været.

Kaptein Rune Andreassen presenterer sitt team. Høyst profesjonelle mennesker, dertil hyggelige og uhøytidelige.