Overskriften kom liksom helt av seg selv – er det navnet på ei rockegruppe eller noe slikt, tro? (Orker ikke google det, føler meg ofte som en «google addict».) Vel, uansett så var det en gjenvisitt i Amsterdam. Siste gang jeg var der var i 1993 pluss/minus – husker ikke helt eksakt året. Den gang var vi en gjeng fra min daværende jobb som dro dit og noen av oss tilbragte veldig mye tid på Hard Rock Cafe .. Ja, ja, det var den gang.

Paradoksalt da at denne gangen var jeg ikke innom Hard Rock i det hele tatt. Begynner å bli gammel, uten tvil. Ikke at jeg savnet det, det var svært mye annet å ta seg til i Amsterdam. Vi var altså 6 gymnasvenner fra kull 1970 som ville skaffe oss nye, felles opplevelser. Vi kom til Amsterdam tidlig torsdag kveld, sjekket inn på hotellet og vandret så ut for å få oss mat og se oss litt om i nærområdet. God mat fikk vi på en «brun» restaurant vegg i vegg med hotellet – den het «Humphry`s».  Hotellet lå midt i smørøyet med kort vei til alt – også det berømte distriktet med navn som inneholder fargen rød.  Akkurat som maaaange andre turister måtte vi en tur dit for å se – har ikke sånt i Tromsø 🙂 På meg virket det noe «turistifisert» og littegranne «polert» med tanke på turister, men jeg vet virkelig ikke – har ikke så mye å sammenligne med ….  Dessuten må jeg innrømme at jeg syntes det var litt pinlig å stirre på lettkledde kvinner så til de grader til salgs som her, så det ble mer diskrè skråblikk.

Vi var veldig heldige med været i Amsterdam under vårt besøk. Strålende sol hver dag og ypperlige forhold for å sitte på fortauskafèer. Heineken smaker jaggu godt i vårsola. En dag tilbragte vi i Keukenhof for å se på tulipanblomstringen. Det er litt

krøkkete å komme seg dit. Man må ta toget til flyplassen (Schipol) og buss derfra til Keukenhof. Heller ikke var det så lett å finne ut hvor man kunne kjøpe billetter til

bussen, men vi fant det nå ut etter hvert. Køen til bussen var lang som en vondt år, vi var ikke de eneste turistene som skulle dit om noen hadde trodd det! Keukenhof er et svært  område, en park hvor man lett kan tilbringe en hel dag mellom blomster, paviljonger, kanaler og kafèer.  Uendelig mengde med fargerike fotomotiv lå foran oss, det var rett og slett vanskelig å løsrive seg mange steder.

Dagen etter var lørdag og da skulle vi bare rusle omkring i byen etter innfallsmetoden hver for oss, se litt, shoppe litt og møtes til lunsj ved Anne Franks hus. Marit, Randi og jeg hadde omtrent samme plan så vi gikk sammen, mens de andre tre – Beryl, Jorunn og Torunn – tok en litt annen vei. Det ble ikke så mye shopping på meg, var ikke «in the mood», bare noe småting. Lang kø ved Anne Franks hus så der gikk vi bare forbi. Etter lunsj tok vi kanaltur med en av de mange båtene som går med turister. Vi hadde trasket litt langs kanalene på forhånd og sett og fotografert alle de smale, rare og fine husene, så for min del kunne jeg unnvært den turen. Vel, vel, det var greitt nok.

Søndag: Siste dag og museumsdag. Vi tok trikk nr. 2 til museumsområdet. Veldig praktisk at det ligger et knippe interessante kunstmuseer nær hverandre. De andre gikk på Van Gogh museet. Jeg hadde vært der før, er heller ikke noen stor «fan» av den godeste Vincent, så jeg gikk rett til «Rijksmuseum». Til min skuffelse hadde de bare 3 bilder av Rembrandt og 2 av Vermeer i den nåværende utstillingen, det var de to malerne jeg var mest interessert i. Museet – som har 1,2 millioner besøkende pr. år – er under renovering så det var nok derfor de ikke viste flere bilder av de to nevnte malerne.

Det var med en følelse av høytid jeg sto foran disse berømte bildene (sammen med nokså mange andre!), det må jeg si. Vermeers «Kjøkkenpiken» med fantastiske farger – i sær den blå – dybde, glans, lyset, –  ja, alt gjør inntrykk. Rembrandts «Nattevakten» – et imponerende stykke arbeid som man bare blir stående stum foran. Enda bedre (av de jeg så) liker jeg «Isak og Rebecca», også kalt «Den jødiske bruden» av samme maler. Det bildet bare må man se i virkeligheten for å imponeres. Historien forteller at da Van Gogh så dette bildet skal han ha sagt «jeg ville med glede gi ti år av mitt liv for å kunne sitte i fjorten dager her foran dette bilde med bare en skalk av tørt brød som mat». Spesiell type, den Vincent. Dette var dagens kunstleksjon.

Det siste oppdraget vi hadde gitt oss selv i Amsterdam var å få med oss noe hollandsk ost hjem. Etter litt søking fant vi et supermarked som hadde noen ostehyller og ditto disker vi bare kan drømme om her i «Rimi-land». Og for noen oster! Vi smakte og kjøpte og sjøl var jeg temmelig lastet ut fra den butikken. Skulle hadde større koffert da, vettu …

Så vi kom heim til Tromsø lastet med ost og masse gode og morsomme opplevelser. Alt gikk bra selv om vi var 6 viljer som skulle forenes til enhver tid. Ingen ble uvenner, skulle bare mangle. Noen begynte å snakke om neste tur allerede før vi var landet i Tromsø.  Hvor den skal gå er ikke besluttet, men vi har mange alternativer – nært og fjernt. Vorterøya er ett av dem 🙂

Her heime er jo også våren på gang, om enn ikke slik som i Amsterdam. Det regner og snøen tiner. Det er godt nok for meg. Dessverre er værvarselet framover nokså ufyselig så det gjelder nok å laste opp med god mat, god drikke og lesestoff foran påskehelga.