I sommer en gang satt jeg og frustrerte meg litt over regnet og kulingen, det hadde vel vært litt for mye av sorten og dessuten var jeg litt lei av ruta hytta – Tromsø – hytta – Tromsø osv osv Jeg sa til gubben «kan vi ikke ta en kort hurtigrutetur, f.eks. til Svolvær og tilbake?» Tja, han var ikke direkte avvisende og for å gjøre en lang historie kort: Plutselig hadde vi bestilt Tromsø til Bergen med hurtigruten, Bergensbanen til Oslo og fly heim igjen. Fine greier!
Søndag 11. september var dagen kommet. Om kvelden gikk vi ombord i «Trollfjord» ved kai i Tromsø. Vel kommet ombord fikk vi vite at de hadde tekniske problemer og avgang ville ikke bli før kl. 11.30 dagen etter, altså mandag 12. september. Sånt skjer, så vi sjekket inn, gikk til lugaren og etter litt utpakking gikk vi til kafeteria for å ta en lite «godnattglass». Glad og fornøyd for at vi skulle på hurtigrutetur gikk vi etter hvert til køys og sov godt natten gjennom. Ikke mye sjøgang den natta, nei 🙂
Mandagen opprant ved kai i Tromsø og vi koste oss med god frokost og tok livet med ro. Rolf Terje slo seg til i panoramasalongen, jeg for omkring og tok alt i øyesyn – frydefull over å være på hurtigrutetur (snart, trodde jeg). Klokken tikket mot 11.30 og det var ingen tegn til avgang, alle luker fortsatt åpne og rolig ved landgangen. Vi ble mistenksomme. Ganske riktig, snart ble det annonsert utsatt avgang, beklager_beklager, ny orientering følger om en time. Vi led ingen nød og tok livet med ro.
Slik gikk timene. Ny utsettelse, ny beklagelse hver time. Kl. 15 var det orienteringsmøte, ikke mye nytt der annet enn at vi skulle sløyfe Svolvær og gå direkte til Bodø. Synd det, vi ville jo se Lofoten. Flere ytret det samme, men svaret – som var myntet på rundreiseturister – var at vi/de hadde jo sett Lofoten på nordtur og dessuten nordlys og mye annet fint! Nye utsettelser hver time og nå begynte vi å bli bittelitt engstelige. Vi hadde togbillett fra Bergen fredag formiddag og fly fra Oslo til Tromsø fredag kveld, det kunne vi enda rekke med god margin.
Rolf Terje tok ei økt i trimrommet mens jeg leste, drakk hvitvin og «passet» orienteringene på høyttaleren. Det ble tillyst møte klokken 18. Der var bla. kapteinen som ga grundig info om hva som hadde skjedd og hva planen var. De hadde hadde altså fått en ny del ombord, men det viste seg at det ikke rettet feilen. Etter hvert kom en spesialist på motoren fra leverandøren ombord samt Hurtigrutens tekniske sjef. Ingenting hjalp og de fant ikke ut av det. De holdt akkurat da på med en test og hvis ikke den ga positivt resultat, kunne han ikke se annen utvei enn å demontere hele greia. Stakkars mann, det var nok ikke helt greit for han, nei. Vi skjønte at vi ganske snart måtte ta en avgjørelse med hensyn på vår reise – avbryte og gå i land eller avvente ytterligere.
Vi gikk til middag klokken 18.30 og koste oss med god mat, men i bakhodet var det en liten uro over avgjørelsen vi snart måtte ta. Kl. 19.15 kom det klar beskjed over høyttaleren: Vi går fra Tromsø tirsdag kl. 13 og da går vi direkte til Bergen for å holde ruten. Da var saken avgjort for oss: Vi har ikke kjøpt oss en transport til Bergen, vi har kjøpt en kystreise med hurtigruten, så det er helt uaktuelt for oss å være med på en slik seilas. Hvis vi bare ville til Bergen hadde vi tatt fly. Sorry, Hurtigruten.
I skrivende stund, tirsdag 13. september kl. 18.57 ligger «Trollfjord» enda til kai i Tromsø. Hva som skjer, aner ikke jeg. Sørgelig for båten og sørgelig for oss som hadde gledet oss veldig til turen.
Oppdatering: Og der – kl. 19.21 glir MS «Trollfjord» fra kai i Tromsø. Lykke og hell på alle hav!
Hørt ombord i «Trollfjord»: «Æ e pensjonist så æ har god tid. Bare æ no kommer heim til jul …».

Hjem kjære hjem er ikke langt unna, men vi har enda håp (tirsdag kl. 10.35). Bildet tatt fra hurtigruten.