Elvecruise på Mosel.
En reisedagbok.

Mandag 21. september 2015.

La oss tidlig i går, men var våken flere ganger. Antar det var slusepasseringene som vekket meg.

I dag våkna vi i Cochem. En ytterst idyllisk liten by som lever av vin og turisme.  Litt tåke på morran, men det klarnet opp og ble en strålende dag. Vi hadde byvandring på programmet, men båten lå til kai i byen så vi kunne godt vandret på egen hånd. Det viste seg at det var bare oss to som skulle på den. Hmmmm .. Det var interessant, men som vanlig pøser guiden på med opplysninger om alt mulig hele tiden så det blir umulig å absorbere. Man faller ut. Siden vi var bare to, var det ikke mulig å få et øyeblikk til ettertanke, vi måtte være «påkoblet» hele tiden og det ble svært slitsomt.
I morra er det også byvandring, men med flere, takk og pris!

Varmt på lugaren.  Helt utrolig dårlig forbindelse på telefonen her. Det er så vidt sms går ut etter laaaang tid. Å laste ei avisside er omtrent ikke mulig. Vi er frakoblet.

God middag i dag og. Munter stemning ved bordet, vi er heldigvis en lett omgjengelig gjeng alle seks. Vi er på lugaren før klokka 21, alt for trøtte til å orke musikk og vin i salongen. Godt å slappe av, lese litt og nyte stillheten.
Gæmliser!

Mange spesielle hus å se i Cochem. Her er et av dem.

Turbåter lå på rekke og rad i Cochem. Borgen Reichsburg i bakgrunnen rager over byen. Ser trolsk ut i morgentåka.

Borgen Reichsburg vokter byen. De sprekeste og med god tid kunne gå opp dit, men vi hadde guidet tur og ble kjørt i maxitaxi. Fantastisk utsikt der oppe fra.

Utsikt fra borgen på fjelltoppen..

Morsom detalj fra en dørlås i borgen. Når husets herre o.a. kom hjem var de ofte litt «påseilet». For å slippe og fomle etter nøkkelhullet var låsene konstruert på en helt spesiell måte: Det er bare å treffe «renna» så sklir nøkkelen ned til nøkkelhullet. Smart!

Ville man leske seg, var det selvsagt aldri langt til nærmeste vinbar.

Slusepassering. Her er det ikke mye slingringsmonn.