Dagene kommer og flyter stille forbi oss mens vi flyter med så godt vi kan. Innimellom sitter vi helt stille og bare betrakter. I dag er det kraftig vind så ingenting flyter stille akkurat nå! Håper det spakner litt til i kveld for vi skal ta båten heim og være urbane ei lita stund. Viktigst av alt – vi skal litt være sammen med barnebarnet. Fint med Facetime, men det blir nå ikke helt det samme som direkte kontakt.

Dette er vår første sommer som fulltidspensjonister og det er supert å disponere sin egen tid helt og fullstendig. Samtidig er vi kommet inn i en litt pussig vane med reisemønster som er motsatt av det vi hadde før: Nå reiser vi til byen i helgene! Ikke alle helgene, men ganske mange. Det er sånn at folk på landet har fått samme vaner som i byene, de må gjerne være invitert for å komme på besøk. Alle våre naboer i bygda har mye besøk av sine til dels store familier – barn, barnebarn, oldebarn, samboere, kjærester osv  og er naturlig nok opptatt med det. Vi er jo en veldig liten familie på begge sider og ingen av «våre» kommer på besøk, så vi sitter vel her og er litt «fattige» i så måte.  Bedre da å være heime eller et annet sted – får se hva jeg får lokket gubben med på. (Hvor er sommeren for tiden?)

Dårlig med molter i år, men gulrota gror! Det er da noe 😌

Av nysgjerrighet tynnet jeg forsiktig i gulrotkassen i går. Ikke mye å skryte av foreløpig, men det kommer seg.