Jeg kan ikke et ord japansk, men har lest at «tokimeku» betyr noe sånt som «gnist av glede». Den siste uka  har vært full av tokimeku. Vi har passet barnebarnet mens barnehagen var stengt og foreldrene måtte jobbe, ei uke vi har sett fram til med spenning og forventning. Endelig skulle vi få ta henne med på turer, gjøre ting sammen med henne som vi ellers ikke rekker, endelig skulle det være vår tur til å grille pølser med henne og gå på oppdagelsesferd i fjæra. Sånn ble det bare delvis. Hun var dessverre litt småsyk med feber de første dagene så vi måtte ta det litt med ro. Det er ikke så lett bestandig å «ta det med ro» med en 3 – 4 åring. De er nesten som kattunger – full fart til de faller sammen. Men noe fikk vi da gjort i lag som vi håper hun likte. Barn er jo ærlige så hvis det ikke er noe moro får man høre det. Ei fin uke har det i hvert fall vært for oss besteforeldre og forhåpentlig litt fin for lilleknerta også. Nå må vi savne henne til etter ferien.

Vår splitter nye båt, som det enda ikke hadde rukket å være en eneste fisk i, holdt på å forlise en kveld denne uka. Når telefonen ringer klokka 12 (24) om natta skjønner man at det er noe ekstra. Hyttenaboen hadde tilfeldigvis sett ut av vinduet før han skulle legge seg, og der lå båten vår i fjæresteinene og banket. Det var usedvanlig lang fjære og sterk pålandsvind, stiv kuling, så det var ikke mulig å gjøre noe der og da. For å gjøre ei lang historie kort så ligger den nå i fortøyninga si og vi er veldig spente på hvor skadet den er når vi en gang kommer dit og får tatt den på land. Uff, uff, det var ei vond natt den natta der, det kan jeg røpe, hjelpeløs mot naturkreftene og dessuten langt borte.

Annet agurknytt? Vært en snartur i hovedstaden for ei tid sia og fikk sett La Traviata på operaen. Fantastisk godt laget  forestilling, tok tak i hjerterøttene, tragisk som den jo er. Må innrømme at tårene trillet litt på slutten der med sterke følelser i sving. Å, det er herlig med store kunstopplevelser enten det nå er opera eller noe annet, noe som berører en.  Dessuten er det jo en helhetsopplevelse å gå i den nye, flotte operaen så det blir garantert flere turer dit. Dette var vel vår 3. forestilling der så nå føler vi oss snart husvarme! Vi har ellers begynt å gjøre oss litt kjent i Oslo utenfor området Karl Johan – Oslo S. – med sidegater. Der har vi trasket nok. Denne gangen var vi bl.a. på Mathallen og vandret nedover på «den andre siden» av Akerselva. Og så inspiserte vi grundig den nye paradegaten Dronning Eufemias gate (bodde på hotell der). Ser flott ut selv om den vel ikke er helt ferdig enda. Ting skjer og det er moro å følge med, i Oslo som i Tromsø.

Summer moves on …

Kveldstur mens regnet holdt opp ei stund …

Rabarbraen «Beryl» gror bra i år. Den er oppkalt etter henne jeg fikk den av.

St.Hans i fjæra hos naboene.

Rolf Terje feiret litt forsinket St.Hans ved gapahuken vår i år. Han var på vei med gammelbåten til ny eier mens vi andre koste oss med grøt og diverse annet.