Jeg mener den nordnorske sommeren, det er den og bare den som gjelder på denne tiden. Den kan være kald og ufyselig, det kan blåse kuling fra alle kompassretninger, det kan være nysnø i fjellene, regne horisontalt, men jeg vil ikke bytte den.

Akkurat nå er alt saftig grønt, friskt og frodig. Fuglene jobber som slaver for å fore de søte små som akkurat har kommet fram fra eggene. Ærfuglene svømmer i vannkanten like nedenfor huset, det er to mødre med tilsammen  8 yndige nøster og vi sitter og ser på, sjitnervøse for at svartbaken skal ta dem til middag. De har tre «tanter» som hjelper til med å passe på dem, men vi har sett tragedier før og er engstelige. Det er naturens harde lov som gjelder. Litt lenger bort kommer noen gåsepar med unger svømmende. Måsen prøver seg ikke der, den er nok redd gåsenebbet. Men den egler, sitter litt for nær flokken og later som ingenting mens gåsa strekker hals mot den og kjefter kraftig.

I ei gran på tunet har en trost prestert å lage seg reir og legge to egg i en periode mens vi ikke var her. Nå flyr den iltert skrikende opp av reiret hver gang vi trør ut på trappa. Jeg har ikke våget å titte i reiret på noen dager nå, men håper det er unger der som snart vokser til og flytter ut så den arme fuglen kan stresse ned litt.
Oppdatert seinere: Titta lynraskt på reiret siden fuglen allikevel flyr vekk når vi kommer ut. Der var nå fire egg, ingen unger enda.

Gulrotfrøene mine spirer i kassene sine, salat og persille (ikke dyrket fram, men kjøpt på Coop) trives også godt der. Oppe i bakkeskråningen titter potetkålen enda ikke opp av jorda, men så er det knapt 2 uker siden den ble satt. Ripsbuska bak fjøsveggen er en livskraftig plante, tross brutal beskjæring i fjor høst står den full av knopper. Bringebæra er det verre med. Jeg er helt uerfaren med sorten og lurer fælt på hva det blir av den. I år skulle det komme bær, men jeg vet sannelig ikke. Dem får stå der og passe seg sjøl, slik er det med den saken!

Det som derimot er klar for høsting er rabarbra og gressløk. Rabarbrastilker går i frysen etter hvert som de blir passe store, tenker det skal bli rabarbrasuppe med en iskremklatt til barnebarnet. (Tenker i det hele tatt mye som skal være til henne! Dvs. jeg tenker mye på henne.) Gressløken går i salaten og resten blir gressløkpesto til å ha utover sommeren. Prøvde det i fjor og det var vellykket. Å putte gressløk i fryseren er ikke noe for meg, synes den mister smaken.

Sånn flyter dagene av sted, rolig og i mitt eget tempo. Litt kjedelig husarbeid og litt morsomt husarbeid, f.eks bake og prøve nye oppskrifter. Det krever dog planlegging på et sted uten butikk. Riktignok har vi «sommerbutikk», men der er det dopapir, margarin, hvetemel, zalo, kaffe og grillribbe som gjelder 🙂 Sånn omtrent – så man berges. Planlegging må til.

Visst kan jeg bli litt værsyk her nord i de elendigste somrene og visst hjelper det da å vite at jeg kan ta en avstikker til bedre vær i noen dager. Sommeren er uansett den fineste tia her i nord og da kan jeg ikke tenke meg å være borte særlig lenge. Man griper stunden og de godværsgløtt som er. Og tenk så mye vi alltid har å prate om: Været i alle sine nordnorske varianter!

Beklager, Tyrkia, Kreta og Rhodos, vi sees ikke i år heller!

Det blir rips.

Ser jeg antydning til bringebærkart? Vet ikke. Time will show.

På høy tid å høste gressløken. Vi har mengder av den på jordet.

En kjærkommen fargeklatt på forsommeren. Hardfør og voksevillig, det er alt jeg ber om.

Rolf Terje fører en utrettelig kamp mot ugresset i den gamle og forfalne hagen. Kanskje det blir skikk på den igjen. Dagens trend er mer å plante i krukker og kasser.

Solid kjøretøy er nødvendig på bygdas traktorvei. Ingen problem å ta seg fram med denne.

Snart ferdig. Gjett hvem jeg tenkte på her!