I bibelsk sammenheng er «skrift på veggen» ikke noe godt tegn. Det er et ondt varsel. Sånn sett burde jeg vel ikke brukt det som overskrift i bloggen min for her handler det ikke om ondskap eller undergang.  Det hinter til en av forestillingene under TIFF, Tromsø Internasjonale Film Festival, og forestillingen het «A wall is a screen». Kort fortalt:  Noen tyskere har spesialisert seg på å reise verden rundt og vise korte filmsnutter på dertil egnede vegger i byene.  Så også i Tromsø. Vi skulle møte opp på kaia ved hurtigruta og ta det derfra. Det var kaldt som bare f …, men vi hadde vært en snartur heime og fått på oss ullundertøy så vi sto han av. Morsomt konsept, håper de kommer tilbake neste år. Vi måtte gi oss etter ei stund for sulten gnaget og vi hadde en time på oss til neste film.

Filmfestivalen er slutt og neste festival, Nordlysfestivalen, står for døra. Tiden i mellom fylles av Arctic Frontiers. Ikke en festival, på ingen måte, men en viktig møteplass for forskere, politikere og alle andre som er opptatt av nordområdene og det som skjer der. 1400 deltakere (inkludert 120 journalister fra 14 land) kommer til den arctiske hovedstaden Tromsø denne uka, det er bare fantastisk. All ære til de som fant på å starte opp med alt dette!

For Tromsøs hotell og restauranter må januar og februar være en gullalder. Husker dere hvordan det var før TIFF, Nordlysfestivalen og alt det andre? Jeg husker det og det er ikke noe å ønske seg tilbake til.

Tromsø blomstrer, her skjer ting hele tia, en formidabel forvandling fra gamle dager slik jeg husker det. Jeg flytta hit i 1964 for å gå på skole. Da var Tromsø en stille småby. Gjesp! Man kjente etter hvert  «alle» og møtte stadig kjente i Storgata. Det var et nokså gjennomsiktig miljø. Jeg liker Tromsø av i dag mye bedre. Det skjer mer og byen utvilkler seg, noen ganger sakte og noen ganger veldig fort. Tilbudene på kulturfronten florerer, det er noe for enhver smak. Nå står Nordlysfestivalen for døra og vi gleder oss veldig til det vi skal få oppleve der. Kulturopplevelser har høy prioritet her i huset.

Dagene går i full fart. Hvordan kunne jeg ha tid til å jobbe før?! 🙂

Her startet vi og fikk den første filmbiten i baugen på gamle «Vesterålen». Kult!

Her er stopp nr. 2 og det var en veldig morsom filmsnutt. Som sagt håper jeg de kommer tilbake neste år.

Opplevelser i kø. Vi rakk ikke å prøve denne, det var «utsolgt».