Ja, dagen var egentlig i går kveld: Vi er ferdig! Etter 30 år er vi ferdige med sommerhuset! Her blir det mange utropstegn, men det er sånn det føles for oss. En merkelig, uforklarlig følelse. Alt er nå i orden, så «i orden» som et gammelt hus kan bli. Hele huset er etterisolert, alle vinduer er byttet (unntatt et lite ett i en bod), alt er malt i farger vi vil ha for framtia, taket er tett, vi har borevann, badet virker, terrassen er stor nok osv – hva mer? Ingenting, ingen verdens ting! Gjenstår å rydde litt, innrede litt, henge opp bilder, noen lamper og gardiner – det er jo bare hyggelig.
Jeg ble litt filosofisk her ene kvelden da det gikk opp for meg at snart er vi i mål. Jeg sa til halvdelen at tenk hvor vi har jobbet her i de 30 årene med flere runder med oppussing og reparasjoner, knapt med tid bestandig, den lange (og dyre) reisa med hurtigbåten, tungvint tilgang på materialer, fryktelig mye slit – hva tenkte vi på?! Det er bra noen ganger at man ikke vet hva man går til for da hadde vi nok ikke vært her. Og jeg sa til han at jeg må være så ærlig å si at jeg er ikke sikker på om det var verd det. Nå er vi midt i 60-årene – hvor mange flere år har vi til å bruke dette stedet? Arvingen er ikke interessert så han kommer til å selge det straks vi er borte, men han får jo ikke mye for det med en slik avsides beliggenhet. Noen få kroner kanskje. (Med mindre han finner en kjøper som vil regulere det til 30 hyttetomter, en fiskecamp eller noe slikt.)
Det er så rart, så uvant å ikke tenke på neste prosjekt, det som «skulle/burde» vært gjort. Fra nå av skal vi leve langsomt, er vi enige om. Ikke skynde oss å bli ferdig, ikke noe som MÅ gjøres før sommeren er over. Jeg føler meg rett og slett lykkelig! Som ordtaket sier: «Lykken er som en liten fugl, den flyr og kommer tilbake». Nå skal jeg jaggu holde lykkens lille fugl i hånden ei lita stund og kose meg med den 🙂
Gratulerer med dagen til oss!
Han er visst for sliten til å feire …
Noe av det som har gjort det verd å holde på her: Hyggelig samvær med verdens beste naboer.
Froskeprinsen har forventninger – han får mer selskap på terrassen heretter.
Rolf Terje fester «fuglepigger» på pipa for å holde måsen unna. Det viste seg å være nesten 100% effektivt.
«Mellemjord – sommerparadis og arbeidsleir» heter hytteboka vår. Heretter litt mindre arbeidsleir.
Jannes verden 
Gratulerer med ferdigstillelsen!
Så sees vi hos Beryl på lørdag.
Torunn
Sendt fra min iPad
> Den 9. juni 2014 kl. 14:09 skrev «Jannes verden» :
>
>
>
Takk for det 🙂 Vi sees! Janne
Gratulerer så masse til dere!! Vel blåst! En laaaang jobb, men du store så fint det er blitt. Skulle ønske dere og V.øya var mye nærmere.
God sommerklem til dere fra meg i Bergen 🙂
Takk skal du ha, kjære Nina. Det høres jo ut som en 30-årig slaveleir, men saken er at vi har jobba i korte ferieuker og enda kortere helger, derfor har det tatt 30 år.
Du er velkommen når som helst!
Sommerklem i retur,
Janne Karin
Hei Janne Katin.Gratulerer med ferdig hus.Vet hva du snakker om,for vi kjøpte et vrak av et hus for fire år siden.Vi ble ferdige på tre år,men har bare 8mil å kjøre med materialer og har hatt en snekker til hjelp.Denne sommeren var helt uvirkelig.Ikke noe prosjekt og bare fint vær.Tenk,nå kan vi bare kose oss med at alt er som vi ønsket det skulle være da vi var gale nok til å starte det hele.De gale har det godt,(omsider).
Heia Unni. Ja, de gale har det godt – etter hvert. Hyggelig å høre fra deg. Og gratulerer til dokker og med ferdig sommerhus. Vi sees vel om ikke før så i juli neste år? Det skal bli hyggelig som vanlig.