Da vi dro fra hytta etter vinterstengingen, sa jeg til de som spurte at nå kommer jeg ikke tilbake før om 6 – 7 måneder. Slik gikk det nå ikke. To uker etter var vi der igjen og det første jeg fikk høre når jeg kom på kaia på Vorterøya, var: «Skal si 7 måneder går fort!» Historien er at Rolf Terje hadde nødvendig ærend dit i egenskap av styreleder i Stiftelsen Vorterøy kai. Været var flott og ingen kuling i sikte, jeg hadde også et aldri så lite oppdrag til gode. Bacalaofest på kafè «Kaikanten» lokket vel også en smule. Det ble ei flott helg med nydelig vær, fullførte oppdrag for både meg og Rolf Terje og en kjempekoselig bacalaofest med passe få folk, vi var 14 stykker. Damene i bygda hadde laget to sorter bacalao pluss deilige bløtkaker. Dro hjem ut på natta under en fantastisk stjernehimmel overdådig dekorert med en bord av nordlys over Arnøyfjellene i nord. Jeg suste av sted sittende på naboens skuterslede og angret ikke et sekund på «bonusturen».
Tida går rasende fort – om ikke akkurat i hastigheten «7 mdr. på 2 uker». Det handler om sesongens mat, julegaver, julekonsert, familie – som jo er viktigst – og jobb. I byen er julegatene tent og det er lys i trærne også, det er veldig fint. Jeg er veldig stolt over at jeg allerede har kjøpt en julegave, det ligner overhodet ikke meg å være så tidlig på`n. Når noen nå spør i lunsjpausen «har dere begynt med julegaver?», kan jeg si sånn lett henslengt «jada» – akkurat som det var en selvfølge og få det til å høres ut som alt er vel planlagt. Gaven som er i boks allerede er til barnebarnet – hvem ellers?! Lillemor, lilleknerta m.m. – kjært barn har i sannhet mange navn.

Hotellet «The Edge» vokser seg til dag for dag og troner på kaia i Tromsø. Dette blir et fantastisk flott bygg og noe Tromsø kan være stolt av.