– Men nu blir alt meget bedre! Erna og Siv har allerede bebudet stooore lettelser for oss alle: Mer snøskuterkjøring, fritt fram for å banke livskiten ut av hverandre dersom det skjer innafor en tauring – også kalt proffboksing – og dette som vi har venta på så lenge: Det blir lov å kjøre Segway. Dette peker virkelig framover mot noe stort! Vitsene florerer allerede om disse små dryppene av «politikk for framtiden».

Neppe noen hemmelighet at ingen av de to damene fikk min stemme. Nå har de jo også lagt fram noe som det er mer substans i, nemlig en 48-timers garanti som gjelder kreftbehandlingen. Det er meget bra, vi får se hvordan det arter seg i praksis. Og sikkert kommer det mer. De må jo ha et prosjekt, noe de vil med makten sin, en retning de vil føre vårt lille land i, noe de ens om. Time will show.

Vi er midt i en grå og regnfull helg hvor vi på typisk høstvis kurer innendørs med forskjellig pusk. Passende da å avslutte håndarbeidet som jeg har sittet med på hurtigbåten i sommer – et strikket slumrepledd til hytta. Sommeren er over og pleddet er ferdig – bortsett fra noen løse tråder. Det har man jo alltid…  Neste tur til hytta blir stengeturen før vinteren og da flytter pleddet dit for godt. Hytta eller sommerhuset vårt er ikke et sånt stilrent sted på noe slags vis. Vi har riktignok forsøkt å beholde gammelt-hus-på-landet-følelsen, men det praktiske har vunnet over det stilmessig korrekte for lengst. Vi lever totalt anderledes enn de gjorde like etter krigen og husene gjenspeiler det. Jeg liker myke puter og gode pledd som er for hånden slik at man bare kan bikke seg i sofaen når trangen kommer over en. Avslappet skal det være.

Summer moved on
And the way it goes
You can’t tag along
…….

Moments will pass
In the morning light
I found out

Seasons can’t last
And there’s one thing
Left to ask
(Waaktaar, Furuholmen, Harket)