Og jeg snakker selvfølgelig om bæra vi plukker om høsten og de selvdyrkede potetene vi graver opp av jorda. Sistnevnte er så gode at vi egentlig ikke trenger noe tilbehør, bare kokte nypoteter med meierismør (Kviteseid) – å, du salige! En skikkelig delikatesse, spør du meg, og da gir jeg blanke f… i karbohydratene altså. Tenk for et land vi har: Det er bare å gå ut og hente maten, enten den nå vokser vilt og av seg sjøl eller vi har hjulpet den på vei med å dyrke den. Ikke er det moms på denslags heller, det er nesten ikke til å tro.

Etter «long time, no see» er vi endelig på sommerhuset og det handler selvsagt om det ovenfor nevnte: Bærplukking, potetopptaking, pakke vekk solparasollen og parkere grillen for i år. Båten blir vi ikke å sette inn denne gangen, den får smake saltvann ei stund til. Det var jo rimelig seint før den kom på vannet i år.

En aktiv dag rundes av med en stille og rolig kveld, det er perfekt. Rolf Terje forsvant bortover veien  på ATVen tidligere i kveld, regner med han er og sjabber med noen innover bygda. Sjøl har jeg forberedt ei aldri så lita kake til i morra, Kvæfjordkake, min favoritt. Jeg er vanligvis absolutt ingen kakemons, men en sjelden gang kommer det over meg en uimotståelig trang til å spise ei god kake og da er det greitt å «gjøre det unna» når vi er på hytta og har flere fridager.

Dagens fangst vises her. Det ble veldig lite rips i år for vi var seine med å dekke buska med netting så fuglene hadde forsynt seg. Jeg må nesten si at det var like greitt for å rense rips høre fanden til! Det er virkelig en tålmodighetsprøve.