Dagen etter sommerens store halloi på Vorterøya, Vorterøymarsjen og dertil hørende fest, er det stille langs bygda. Regnet høljer ned så det er vel ikke fristende å gå ut uansett dagen-derpå-form. Det er masse folk på øya i disse dager og med over 80 deltakere på marsjen tror jeg det måtte være ny rekord? Aftenens grillfest var riktig hyggelig og med god stemning hele veien. Hjørdis, Ingunn og undertegnede fikk påskjønnelse for å ha gått 25 marsjer (det er noen som har gått flere). Etter som styret i bygdelaget hadde glemt å kjøpe inn den obligatoriske røde, fikk vi i stedet noe så originalt som bonger til baren! Håndskrevne til og med. Ja, ja, her var det bare å stå på! Man har jo mann og venner å dele med så det gikk bra. Frisk og fin i dag.

Jeg må dessverre si at jeg gruer meg alltid litt til nevnte fest – og alle lignende fester for den del – for når det blir en del støy i rommet hører jeg ikke hva folk sier. Det er forferdelig slitsomt og etter ei stund vil jeg bare gå hjem. Jeg vet det er flere som har samme problem. Man vil gjerne prate litt med folk man ser sjelden og folk blir gjerne ekstra snakkesalige etter et glass eller to. Der sitter jeg og nikker med hodet, smiler passe høflig, roper «åja» eller «javel» eller noe slikt innimellom og har altså ikke hørt bæra av hva de sier. Er det feil med meg eller er det alderen? Jeg har samme problemstilling når det gjelder f.eks. Skarven og lignende steder, jeg sliter virkelig.

Rolf Terje kombinerte marsjgåing med en avstikker for å plukke molter, sånn i all stillhet, han bare forsvant ut til venstre ubemerket på et litt skogbevokst sted!  Han kom hjem med flere kilo, hadde funnet ei myr som bugnet av gyldne bær og hadde faktisk problemer med rive seg løs og gå derfra igjen. I det hele tatt er det et fantastisk molteår i år, det er alle enige om. De fastboende pleier hvert år rituelt å si at «det er ikke noe særlig», med andre ord: Vi vil ha godsakene for oss sjøl. Det er like før de kommer med moltebjørnen også. Nei, i år har pipa en annen lyd. Blåbæra er faktisk også moden en del plasser og tyttebæra er i hvert fall rosa oppå.

Godsaker fra naturen

Endelig kommet så langt at jeg kan begynne å rydde vekk malesaker. Herliga London! Må beholde litt, har et halvt loftsgulv å male enda samt at alle lister ikke er kommet opp og de må vel ha seg en «finishing touch» – svarte spikerhoder som står og «roper» er ikke akkurat så pent. Ut i neste uke er det meldt opphold og til og med litt sol. Håper det slår til for vi trenger sårt både å klippe gresset og vaske klær. Og om det varer fram til neste helg kan jeg kanskje til og med finne fram den blå neglelakken 🙂 Rolf Terje begynner å snakke om neste etterisoleringsprosjekt han har på blokka. Min kommentar: Bare si fra når du begynner så jeg kan bestille meg en billett til fjerntliggende strøk.

Vi hadde vinnerlykke og vandret heim med alt dette. Dvs. hvem i familien som vant, er litt uklart på grunn av støyen i lokalet. Sønn og svigerdatter pleier å ha vinnerlykke så vi antar det meste tilhører dem. Men barnebarnet vant i hvert fall glassflisa med den blå fisken på.