(Dette innlegget ble egentlig skrevet i går, 20. juni. Vi har vært uten internettforbindelse i to dager.)

En av de gode, gamle sangene som ble spilt i Ønskekonserten på radioen for lenge sia, på trekkspill akkurat slik som onkel Per pleide å sitte på haugen og spille den: Livet på Finnskogen. Jeg forestiller meg at det livet gikk ut på å sitte ved bålet og spille trekkspill mens man ettertenksomt stirret på flammene, kanskje hadde man en kjel med bålkaffe på gang, kanskje en pinne med noe mat hang over varmen. Idyllisk som bare det, suset av den store Finnskogen i bakgrunnen, evig sommernatt.

Sånn var det vel ikke, i hvert fall ikke mestparten av tia, men la nå det ligge. Det rant meg i hu i disse dager når vi er på hytta, det er sommer og snart St.Hans. Jeg hadde i min drømmeverden egentlig tenkt meg å sitte på terrassen med et glass kald, rosa vin, neglene lakkert med den nydelige blå neglelakken (jeg elsker blått) jeg fant i vår – «French Riviera» heter fargen – og et matchende armbånd som jeg nylig kjøpte. Det skulle være Sommer med stor S! Håper jeg rekker det før høststormene setter inn …

Det er kaos og skittent over alt her i dag. Rolf Terje har henta de to nye vinduene på kaia i morres, og har drevet på hele formiddagen med å få ut de to gamle. Det er seige greier og tar tre ganger så lang tid som han trodde. Jeg hjelper der jeg kan med å frakte vekk gammel panel, bære, holde, støtte, frakte osv osv Og så må det litt mat til innimellom, det er også mitt domene. Nå på ettermiddagen er imidlertid all jobbing stoppet av regn, håper det gir seg på kvelden.

Vi hadde med oss litervis med maling denne gangen, men jeg kan ikke starte med det før han er ferdig med sin del av jobben. Vi blir bare i veien for hverandre, så det er i grunnen utelukket. Nå er det ene nye vinduet satt på plass i åpningen, gjenstår likevel en god del jobb med det, åpenbart at tidsskjemaet sprekker.

Motivasjonen er jo at det blir veldig bra når vi en gang er ferdig. Nye vindu og isolerte vegger er ikke å forakte i forblåste kyststrøk. Og rekker jeg ikke å lakke neglene blå før sommeren er på hell, ja, så får jeg vel ta det under augustmånen. Månegal som jeg er 🙂