Det var en gang tre små bukker – nei, forresten, nå var det blitt fire. De ville til hovedstaden for å oppleve skikkelig byliv og de ville se på den aller største havresekken i verden, som de hadde hørt skulle være der. Nam nam, det skulle vel bli snadder! Bare se, men ikke røre. Og mens de ventet på å få komme nær «den aller største havresekken», gikk de omkring i byen og tittet med store øyne på Aker Brygge, Tjuvholmen og operaen. Innimellom spiste de forskjellig mat som ikke var havre og drakk drikke som ikke var vann.
Sånn gikk nå tre dager i Oslo for oss fire «geitebukker» nordfra. Selv om været ikke var noe å skryte av, heller kjølig og ingen vår i sikte, så koste vi oss etter beste evne. Jan Ole bemerket at vi fikk se det positive i det kjølige været og tenke på hvor mye penger vi sparte på utepils … Jeg vet ikke om Bruce Springsteen ville satt pris på å bli sammenlignet med en havresekk 🙂 – det var for all del billedlig ment – han spilte i hvert fall en svært «lekker» konsert for oss i Telenor Arena på mandag kveld. Det var som det pleier: Han pisker oss, han gir oss få eller ingen pauser, han kommanderer oss til å få ræva opp av stolen og vi lar oss ikke be to ganger. Han driver bandet sitt, seg sjøl og oss til det ytterste og han ønsker at vi skal gå derfra «with your back hurting, your hands hurting, your feet hurting, your voice sore, and your sexual organs stimulated!» Yes, we did!

Noen delte ølet sitt med The Boss. Det satte han tydeligvis pris på for han drakk like godt opp alt.
Tilbake i heimen er det jaggu meg fridag igjen! Til gjengjeld skal jeg besøke jobben i morra og i overmorra, kanskje de har savnet meg? Mai er en eneste fest med fridager strødd utover. Vel, vel, noen av oss har det sånn hele året … Det har vi fortjent.
Det var sikkert en flott konsert og jeg skulle vel mer enn gjerne vært der, men to valpekull kom i veien for den planen. Håper vi ser «The Boss» igjeb i Bergen om ikke lenge.
Ha en fin 1.mai i nord.
Klem fra Nina
Hei.
Ja, super konsert og som vanlig gir han alt. Men – han blir eldre og man vet aldri …