Jeg leser på nett om et eksperiment som forskere ved NTNU har gjort. 14 personer skulle være uten internett i 3 uker. Det gikk sånn passe i starten, bedre etter hvert, men 3 uker var nok. Det kan jeg skjønne for jeg har gjort det samme eksperimentet sjøl. Sommerferien for snart 2 år siden fant vi ut at vi ikke ville ta med oss USB modem til PC-en når vi var på hytta. Vi sitter så mye med tastaturet ellers, dag ut og dag inn, så hvorfor ikke la det hvile i sommerferien? Man må ikke være online hele tiden og hvor mye går vi egentlig glipp av? Det dreide seg om 3 uker og vi hadde da tross alt internett på mobiltelefonene samt TV og radio med nyheter.  Kort fortalt: Vi kommer ikke til å gjenta det eksperimentet. Året etter, dvs. i fjor, hadde vi bestilt router fra ICE og har nå trådløst nettverk på hytta året rundt.

Internett er en integrert del av hverdagslivene våre, noe vi tar som en selvfølge og som bare «er der», selv om man ikke er aktivt på lufta hele tiden.  Mer er det ikke å si om den saken. Men det var forsåvidt en nyttig erfaring, vi lærte noe om avhengighet. Slik lever vi livene våre nå, totalt forskjellig fra bare få år tilbake. Sosiale medier har nok mye skyld i det, men også tilgjengeligheten på gode internettforbindelser. Vi oppdaterer oss sjøl og oppdaterer andre uten å tenke så mye over det, det er noe vi bare gjør innimellom.

Pause i sying av nye gardiner til arbeidsrommet. Sjekker nyheter på nett i forbifarta.

Her på bloggen er det ikke så mye oppdateringer. Jeg ser det  egentlig ikke som noen oppgave å oppdatere flere ganger i uka, har ikke helt «flyt» for tia og bruker kreftene på andre ting. På TV sier de «nå er det jo vår bla bla bla». Yes, sure! I dag er snødybden ved værvarslinga i Tromsø på 131 cm og med telen som er i jorda kan man undre seg på når det skal forsvinne. Håper ikke det blir sånn sjokktining som vi hadde her et år med tele i jorda og massevis av overflatevann og flom over alt. På vårt kjære «Skarven» har de nå måket og frest for å få uteområdet brukbart til dagens og gårdagens sol og oppholdsvær. Snakk om carpe diem!

Det er «endelig fredag» – sa hun som har hatt fri siden onsdag! Forrige (lang)helg var en eneste stor sjau med rydding og maling og bæring av bøker, møbler og alt mulig annet for å få skikk på vårt gjesterom/kontor. Deilig da at denne helga blir rolig og fredelig, bare bittelitt opprydding gjenstår: Litt bøker til Fretex, noen flere hyller som skal opp, noen småting som ikke helt har funnet plassen sin. Det er ikke så enkelt når vi etter oppussingen har ca. 1/4 av hyllekapasiteten igjen, men godt å få kvitte seg med enda mer saker. Og når leser man egentlig bøker om igjen? Det er unntaket så hvorfor gjemme på dem år ut og år inn?

Er vi heldige, tar barnebarnet foreldrene med og kommer på besøk. I ryddesjauen vår fant vi forresten en gammel Walkman – husker dere? – man spilte kassetter på dem 🙂 Jeg lurte på om vi skulle ta vare på den for å kunne vise til lilleknerta når hun blir litt større: «Sånn spilte din far musikk når han var 14-15 år». Vi kunne nok laget et mini Teknisk Museum hadde vi hatt plass – mye rart man har benyttet seg av oppover årene he he. Det funket jo … på sitt vis.

Musikk før og nå. Den til venstre er jo ikke bare musikk, den er «alt».