Barnebarn er livets dessert, det er vel alle enige om. I hvert fall de som har barnebarn. Bare kos og ingen forpliktelser. De gangene man får låne nurket noen timer, trenger man ikke å tenke oppdragende, pedagogisk eller på de langsiktige konsekvensene. Neida, det tar foreldrene seg av, besteforeldrene kan bare konsentrere seg om å skjemme bort. Siden vi er så heldige å bo i samme by som barnebarnet vårt, 15 minutter unna henne, vil vi gjerne stille opp og bidra med støtte til foreldrene i den grad de trenger det. Vi har sagt at vi vil være «ordentlige» besteforeldre, ikke sånne som bare tenker på sin neste golftur til Spania. Og med «ordentlige besteforeldre» mener vi f.eks. at vi kan passe henne – så lenge hun er så pass lita enda blir det noen timer en sjelden gang mens foreldrene handler eller spiser en lunsj sammen bare de to. Når hun blir større, kan hun kanskje være hos oss litt lenger og vi kan dra på tur eller gjøre noe annet i lag.

Sånn tenker vi. I dag skulle vi ha noen timer alene med henne mens foreldrene fikk litt «fri». Vi ba dem ha med akebrett og spade for vi skulle ut og herje i snøen, må vite. Så veldig fram til det og satt her klar med ullongsen på når de kom. Lilleknerta var absolutt ikke instilt på det, skulle det vise seg, enda hun vanligvis er veldig glad i å være ute.  Neida, hun var helt i vranglås fra de viste seg i døra. Vi forsøkte veldig gradvis å gå ut alle fem sammen og leke med akebrettet og spaden, men hun lot seg ikke lure. Når foreldrene prøvende fjernet seg noen skritt, ga hun meeeget høylytt uttrykk for sin misnøye. Intet annet å gjøre enn å kapitulere og gå inn igjen. Ingen festlig lek i snøen den dagen.

Vel kommet inn, fått av ytterklær og funnet fram litt leker, var alt snart i orden igjen og hun var sitt vanlige, blide jeg. Mamma og pappa vinket hadet og vi hadde noen morsomme timer med lillemor.  Språket er ikke helt utviklet enda, men hun er likevel ganske flink til å få en til å forstå hva det er hun vil. Når hun vil ha hjelp med noe hun ikke klarer på egen hånd (evt. vet at hun ikke får lov til), kommer hun og tar meg i hånda og leier meg bort til det hun trenger hjelp med. Farmor synes det er veldig artig og dessuten rørende at hun har tillit til at jeg kan hjelpe henne.

Sånn ble det en god ukeslutt etter at forrige helg samt deler av uka som gikk ble tilbragt strak ut i seng og på sofa med et eller anna virus. Det er jo stadig noen som sirkulerer. Vemmelige greier! Trøsten er at da slipper jeg vel å være syk i påska – slik som i fjor. Man må se det positive.

Også en dessert ..

Kjedelig utsikt i flere dager