I min barndom var alle somrene solfylte og havet var alltid blikkstille. Noen av mine beste minner er fra solfylte – og blikkstille – sommerkvelder hvor onkel Per satt oppe på haugen like ved huset og spilte trekkspill så det ljomet utover fjord og fjell. Han gikk helt inn i musikken og var helt fjern mens han spilte, kan jeg huske. Det var «Livet på Finnskogen», «Sørensens rheinlender»,»Måkeskjærvalsen», «Kostervalsen» og altså «Drømmen om Elin». Dette var hans avkobling etter en lang arbeidsdag. Haugen han satt på kalles Lauparen og er merkelig nok mye mindre i dag enn den var den gang. Når jeg er på Vorterøya hender det at jeg rusler en liten runde i nærheten av husene bare sånn på måfå, kikker ned på dem og filosoferer litt, og da pleier jeg å stoppe på Lauparen og kalle fram disse minnene et øyeblikk. Det er jo ikke så lenge siden?

Drømmer er merkelige greier. Hvor i all verden kommer de fra? Ingen vet vel egentlig. Noen ganger drømmer vi helt snodige ting og forstår ikke hvordan hjernen vår kunne finne på akkurat det! Sist natt – eller det var vel mer på morrakvisten – drømte jeg en tidligere kollega som altså heter Elin. Aner virkelig ikke hvorfor, har ikke tenkt på henne i det siste eller noe slikt. Jeg drømte at hun hadde et utsalg av brukte ting i en bod hjemme hos seg sjøl. Det var bl.a. ei gammel dukke som var i sine enkelte deler, altså armer og bein lå løse. Så var det noen små saueskinn eller biter av saueskinn og det ville jeg kjøpe til å sitte på ute. Rolf Terje var også der og han ville ikke kjøpe noe (som vanlig!). Det var det hele, det jeg husker i hvert fall.

Morsomt da at akkurat i dag av alle dager, kom den samme Elin på bussen jeg satt på. Det er nemlig sjelden vi sees nå mer. Jeg begynte nesten å le straks jeg så henne og blid som hun alltid er, smilte hun straks tilbake. Jeg måtte selvsagt fortelle henne om drømmen og vi fikk oss en god latter. Hun lovet å sende meg beskjed dersom hun virkelig skulle finne på å ha «utsalg».

Jeg håper en gang til å få sitte der på Lauparen mens noen spiller «Drømmen om Elin» på trekkspill. Det må selvsagt være sommer og sol og blikkstille hav. Sånn som det alltid var i min barndom.

Kågen i kveldssol speiler seg i fjorden

Gammelt sort-hvitt bilde av dårlig kvalitet viser utsikten fra Lauparen.

Utsikt fra Lauparen av nyere dato.

Alltid blikkstille hav? Neppe. Dette er imidlertid en av de augustkveldene det er vanskelig å komme seg i seng. Arnøya og Arnøyhamn i bakgrunnen.

Onkel Per med trekkspillet sitt, her på trappa.