06.11.12:  Vi nærmer oss høstens første sildeselskap og de første råvarene – nemlig matjessild – er kjøpt inn. Vi gleder oss veldig, vi er svært glade i sild og silderetter, det samme er gjestene. Det har vi selvsagt sjekket.  Og man kan faktisk invitere folk på sild!  Det blir et sildeselskap i desember også. Da skal mine venninner fra kull 1970 møte her hos oss til sild, øl og russisk vodka evt. akevitt. Det høres heftig ut, men vi må være «dannet» for alle skal på jobb dagen etter. Lydnivået derimot …. tror ikke verneombudet skal komme innom den kvelden!

Zeppelinern vår. Tar atskillig mindre plass enn gigantanlegget vi hadde før. Det er nå flyttet til et mer passende sted, nemlig festsalen på bygdehuset på Vorterøya.

I høst har jeg drevet og lagt all vår musikk inn på datamaskinen. Formål: Å gjøre det enklere å spille musikk og spare plass i skuffer og skap (vil ikke ha CD stativ, støvsamler usj!). Selv om CDene er organisert alfabetisk i skuffer roter man litt for å finne det man vil ha og de tar en del plass – vi har tross alt bare 3-roms leilighet. Dessuten kan jeg på datamaskinen lage spillelister til forskjellige anledninger: F.eks. rolig bakgrunnsmusikk, absolutte favoritter, festmusikk og musikk til fredagsvasken (høy og dundrende). Avspillingen skjer trådløst via hjemmenettverket til et dertil egnet anlegg: Zeppelin Air. Det er supert, passer oss perfekt og jeg angrer ikke et øyeblikk. Heretter blir vår musikk kjøpt på nett og lagt rett inn i musikkbiblioteket. Men hva skal vi gjøre med alle CD-ene? De «spesielle» tar vi selvsagt vare på. Noen blir rett og slett kastet. Andre blir nok tatt med til hytta — selv om jeg mistenker at der også blir musikken «uten en tråd» om ikke så lenge.

Noen har for spøk sagt at Norge er USA`s 51. stat  og jaggu er det sant! Jeg har ikke sett på maken til dekning av valget i et annet land som den som norske TV kanaler, radio og nettaviser nå oppviser med dekningen av presidentvalget i USA. Jeg har ikke noe i mot det, ikke sånn å forstå, jeg er en venn av Amerika. Men – er ikke dette helt spesielt? Hvorfor? Er det fordi de er vår «Onkel»? Fordi vi har vært og er så påvirket av amerikansk film, musikk og kultur? Eller er det fordi det er snakk om verdens (foreløpig) eneste supermakt? Det er jo spennende, man blir revet med – verden vil ha Obama, men hva har han egentlig oppnådd?

Mer spennende enn presidentvalget er vårt lille barnebarn! Hun har tatt sine første skritt på egen hånd og det er symbolsk og veldig rørende. Begivenheten er foreviget på en videosnutt. Mammaen forteller at det ble stor ståhei i barnehagen og at hun stabbet hele dagen for sitt publikum og var utslitt når de hentet henne. Utviklingen skjer jo gradvis. En vakker dag tar hun sine første skritt ut i den store verden på egen hånd – kommer jeg til å oppleve det?