27.10.12: Sitter og ser på mine vakre bursdagsroser fra forleden dag og tenker at tida går så fort at før jeg vet ordet av det så er jeg vel sixty four. Wenche Myhre ble intervjuet på Skavlan i går kveld om det å bli 66, som hun jo har sunget om og som hun nærmer seg nå. Sangen går vel omtrent slik som at «når man blir 66 så gjør man som man vil». Da kan jeg bare si at det gjør man før man blir 66 også! Lenge før. Det er vel det fine med å bli «oppi årene», man bryr seg ikke så mye om hva andre sier, man følger sin egen nese. Nå har jo jeg alltid vært en som ikke har brydd meg synderlig mye om andres mening, men fulgt mitt eget hode. Stort sett har det gått bra og jeg har sjelden eller aldri angret på det. (Hva er forresten vitsen med å angre så voldsomt på ting? Bortkastet tid, spør du meg. Gjort er gjort.)

Sjalet er ferdig. Tenker det blir brukt på hytta i kjølige kvelder og ved den nye bålplassen ved fjæra. Kan være godt med noe lunt å tulle rundt seg da.
Har sittet med dette rosa strikketøyet jeg viste fram for et par bloggposter siden og det er vel ikke fritt for at jeg av og til har angret litt på at jeg begynte på akkurat det arbeidet. I korte øyeblikk! Tynt garn og svært tykke pinner er ikke noen «højdare», det er rett og slett vanskelig – hermed er alle lesere av denne blogg advart. Men nå er det ferdig og jeg har gått over til et prosjekt som er nærmere 30 år gammelt, nemlig en uferdig genser i barnestørrelse. Bedre seint enn aldri, sier jeg bare!
Skulle ha vært et ærend eller to i hovedstaden, men vet ikke helt når det kan bli. Jeg ser an været litt også, har ikke så lyst til å bli sittende fast på en flyplass og vente i snøkov og storm. Har jobbreise til Tyskland sist i november, så det må bli før den tid kanskje. Jobbreiser er ikke mye moro, det er det ikke tid til. Vi skal til den vakre, gamle byen Würzburg i Bayern. Jeg var der i juni også og da var det varmt og deilig, kursmiddag en kveld på en restaurant rett ved elva og velkomstdrink ute på selve den gamle brua. Ville gjerne hatt en privat tur dit , det er som sagt en vakker gammel by med mye historie og så lager de god hvitvin der – Franken heter vindistriktet. Det er faktisk en reise som står på programmet når vi begge blir pensjonister og får goooood tid. Så mye om reiselivet.
Fruen sender sine gratulasjoner og ønsker velkommen tilbake i «strikkekjubben».
Her går det mest i røde små gensere med barnslige motiver og andre (for meg) ikek definerbare plagg..
Jeg takker fruen så meget! Røde små gensere med barnslige motiver høres fint ut, så langt er ikke jeg kommet enda.