180612: Av og til må man ha bodrydding og det må skje med jevne mellomrom. Det er ikke noe man gjør en gang for alle. Merkelig det der hvordan det samles opp. Hvor i fryden kommer det fra alt sammen? En dag oppdager man at det begynner å bli vanskelig å komme seg inn på sine 5 kvadratmeter bod i nødvendig ærend. Da er det bare en ting å gjøre: Gå i gang. Ja, først må man jo planlegge … tar sin tid.Nå har vi «planlagt» i ca. et år.

De to siste kveldene har Rolf Terje begynt litt i det små. Han forsvinner ut og etter en halv times tid dukker han opp med diverse poser og saker som vi i fellesskap ser gjennom. Jeg har drevet og scannet tusenvis av slides, dvs. jeg har ikke scannet alle, men jeg har nå sett igjennom dem og scannet ganske mange. I sær de fra når vår sønn Terje var liten, de er jo gull verd for oss. Jeg har slitt ut vår egen scanner på dette prosjektet, den måtte kasseres. Så har vi lånt en lysbildescanner ei stund og jeg trodde glad og fornøyd at jeg var ferdig. Dengang ei! Fant noen flere slides og måtte låne scanner fra Rolf Terjes jobb for å ta de siste. Sa jeg «de siste»? Det var feil for nå har det dukket opp en mengde nye slides fra bodens innerste mørke og de er av Terje og må derfor scannes.  Det må bli en høstjobb. Og jeg som hadde tenkt å begynne og strikke i min nyvunne frihet som delvis AFP pensjonist … Litt moro er det jo også, selvfølgelig, det er gamle bilder og gode minner. En gang vil kanskje Miranda, datteren hans, se på dem sammen med han og hun kommenterer og han mimrer litt og så ler de sammen. Det er vel det jeg håper.

Mye annet som dukker opp fra bodens innerste mørke også, men nå er vi beinhard og kaster ALT som ikke har noe å gjøre på Fretex eller på hytta. Det er en helsikes jobb, men herlig når den er gjort. Så lenge det varer 🙂