Slik ser ei 25 meter lang marsipankake ut

Etter ei turbulent uke på jobb, er det herlig når fredag ettermiddag kommer. Det beste er når man ikke bare har mast omkring med turboen konstant innkoblet, men faktisk fått mye utrettet. Da tar man helg med et sukk av velbehag. Lurer forresten på hvordan den biten blir når jeg går over til 3-dagers uke og har fredag på onsdag? Time will show.

Nok en festival ble dratt i gang i dag i Tromsø, nemlig Nordlysfestivalen. Den har 25 års jubileum i år og i sakens anledning hadde de ordnet en 25 meter lang kake i Storgata. I bitende kald sno lurer jeg virkelig på om ikke de siste kakestykkene ble «iskake», selv om jeg jo egentlig tviler på at den varte så lenge at den rakk å fryse. Sjøl orket jeg ikke å stå og vente på åpningen, alt for kaldt til det. I år blir det dessverre ikke den tradisjonelle festivalkroa ombord i hurtigruta ved kai. De mangler jo en båt så de har vel ingen å fortøye her i Tromsø ei hel helg («Nordlys» er som kjent brannskadet).

På selve festivalen har vi kun billetter til en forestilling. Den er til gjengjeld meget eksklusiv. Det var kamp om billettene og vi hadde en utsendt medarbeider til å stå i kø den morgenen salget åpnet. Forestillingen er med Mariinsky-operaen fra St. Petersburg og det fortelles at det har ringt folk fra omtrent hele verden for å få fatt i billetter. Heldige oss! (Takk, Hanna, for at du orket halvannen time i kø.)

Det er jo virkelig «Nordlysfestival» på himmelen også i disse dager. I sær tirsdag denne uka var det et høydepunkt i så måte. Vi dro ut litt tidlig på kvelden og rigget oss til med kamera på stativ, men nordlyset lot vente på seg. Det «blåste smådjeveler» og jeg satt mest i bilen, det ble ingen utbytte så etter 1 times tid hadde vi fått nok og dro hjem. Ved 23-tiden kom det melding fra Vorterøya at nå sto de på trappa og beundret et fantastisk nordlys. Ergelig for oss, men slik er det med den saken. Man må ha litt flaks eller så må man være godt kledd og ha stor tålmodighet.

Andre vakre syn på himmelen i kveld er en måneskalk i sør med planetene Jupiter og Venus på hver side – fascinerende syn, synes jeg. Dessverre er det litt for stor avstand mellom de 3 til at det blir noen gode bilder av det. Her må man bare nyte det på direkten.