Il viaggio a Reims: Scenen før start

Dameselskap på tirsdag: "Menyen er etter Jannes ønske", skrev Marit i innbydelsen. Pølser er ikke hva de en gang var, mye å velge i nå for tiden. Tilbehøret er også viktig.

Yes, yes, yes. Det er kaldt i den arktiske byen Tromsø for tiden.  I kveld er det en følt temperatur på ca. minus 18 grader på grunn av vinden. Det er ganske mye til Tromsø å være. Heldigvis har vi «mykje lys og mykje varme» innendørs, dessuten sydenferie i kikkerten, så det går bra. Bedre med kaldt og klart vær enn gråvær og slaps …

Vi har vært på den flotte operaforestillingen «Il viaggio a Reims» («Reisen til Reims») med Mariinsky operaens fra St.Petersburg. Jeg må bare si dette: Vi satt på galleriet på Kulturhuset og så littegranne dårlig. De hadde bygd ut scenen for å få plass til hele oppsetningen slik at den fremste delen av scenen ble vanskelig å se for oss i høyden. Det var det ene. Det andre var at de sang på italiensk. Ikke helt stødig i det språket. Og det tredje var at handlingen var ikke helt lett å forstå. I operaer flest (hmm, vel_vel, jeg har sett kanskje 5 forestillinger «live»?) skjønner man sånn omtrent hva som foregår. Det er kjærlighet, forviklinger, mer forviklinger, sjalusi, lidenskap, bedrag, kanskje et mord, oppklaring på slutten. Så ikke her. Vi skjønte ikke bæret! Jeg har i ettertid lest librettoen som Knut Skog har oversatt fra italiensk til norsk. Skjønner fortsatt ikke så mye 🙂 Likevel – det var en opplevelse! Stor kunst kjenner ingen grenser, her er det meget dyktige sangere og musikere, fantastiske kostymer, framføring – ja, alt! Dette er jo ettertraktede verdensstjerner. En opplevelse man husker.

Hva har du der, farfar?

Da er vel neste store kulturbegivenhet Sir Elton John i slutten av mars. Det er ikke måte på. Sjøl har jeg et sånn passe forhold til han. Synes han har mange nydelige sanger, men hadde nok ikke gått på konserten om ikke noen hadde pushet meg. Det blir en «damenes aften» eller hva jeg skal kalle det. Gjengen fra kull 1970 skal i hvert fall gå dit i lag og da blir det vel «nogo attåt» om jeg kjenner osss rett! Hva det blir er ikke avklart enda, men vi finner helt sikkert på noe.

Barnebarnet tok med sine foreldre på en visitt til oss i dag. Jeg er så fascinert over utviklingen som skjer med henne fra gang til gang vi treffes, det går gjerne noen uker, dog ikke så kjempelenge.  Det var jo slik når man hadde egne barn/eget barn også, men man hadde et annet perspektiv da. Nå kan man mer nyte øyeblikket med det lille underverket og det gjør vi til gangs.