I Tromsø har det de siste dagene versert store oppslag i begge lokalavisene om to politikere som har vært på såkalt «smøretur» til Dubai. Vel, de kom aldri til Dubai for da de kom til Frankfurt hadde «Nordlys» fått snusen i saken og dermed var det bare en ting å gjøre: Snu øyeblikkelig. Og legge seg flat. Skinnflat. Det er det man skal gjøre nå for tiden. Saken durer videre i pressen og i bystyret. Ingen vet utgangen enda.
Smør er det ellers dårlig med i gamle Gnore for tiden. Desperat av smørmangel tok jeg meg et sveip i sentrumsbutikkene i ettermiddag. Smør? Nei, dessverre. Og INGEN vet når vi får det i hyllene (fårete smil fra ekspeditøren). Her var det bare en ting å gjøre – produsere sjøl. I min barndom har jeg mer enn en gang sittet på kjøkkenet på Nystrand og sett på ho Olga når ho kjernet smør. Husker tydelig hennes kjerne, den var av tre og utstyrt med en skovel av tre inni, lokk på og sveiv på siden. Olga sveivet og sveivet, noen ganger fikk jeg også lov å sveive. Det gikk ikke fort, men en stor smørklump ble det etter hvert.
Nuvel, som en venn av oss sier. Utstyrt med de nødvendige ingredienser og dertil egnede redskaper satte jeg i gang, og det gikk omtrent slik:
Jeg har hoppet over et trinn i prosessen i bildeserien, nemlig utvaskingen av smøret. Man skal nemlig vaske ut mest mulig kjernemelk i isvann, det har med holdbarhet å gjøre, har jeg forstått. Det ser litt grisete ut og jeg sto med engangshansker på hendene så jeg kunne ikke bruke kameraet. Samtidig kan man også kna inn litt mer salt hvis det trengs. Jeg tilsatte 2-3 klyper med Maldonsalt, det ble godt. Her er det store muligheter for å lage små porsjoner med smør med smaker man liker. Hmmm, en idè for neste selskap kanskje: Hver og en får en liten bolle med hjemmelaget hvitløkssmør, rødvinssmør, kryddersmør e.a. Snadder.
I kveld skal i hvert fall mitt smør smakes på. Moralen er: (Smør)nød lærer naken (sulten) kvinne å kinne. *
*(Kinne er et gammelt ord for å kjerne).