Et fossil fra datamaskinens pubertet mimrer

Litt uforståelig overskrift kanskje. Fossilet er jeg og da jeg begynte å jobbe med datamaskiner helt sist på 70-tallet var de vel i «tidlige tenår». Jeg treffer med jevne mellomrom folk som i beste fall ser ut som et spørsmålstegn når jeg nevner at jeg har jobbet med datamaskiner i over 30 år, eller indirekte stiller spørsmålstegn ved om det virkelig kan være sant. De tror computeren ble oppfunnet av Bill Gates på 90-tallet kanskje? Hvem vet.

Jeg skal ikke gå inn på datamaskinens historie, om den finnes det nok av stoff på internett. Det er bare å søke. Min egen historie med datamaskiner har derimot aldri vært nedtegnet (merkelig!) så det vil jeg gjøre her for å sette ting litt i perspektiv. Mitt aller første møte med noe i nærheten av en datamaskin var vel i skoletiden da vi plutselig kunne erstatte den gode, gamle regnestaven med en kalkulator. Denne kunne programmeres og den var svindyr så det var slett ikke alle som hadde råd til en slik. Det siste året på teknisk fagskole hadde vår framsynte hovedlærer skaffet en terminal med linje til en computer i Stockholm. Programmeringen foregikk med hullstrimmel og trykket man et feil tegn var det ingen nåde – den feile hullkoden sto preget i papirstrimmelen for alltid og det var bare å starte tastingen på nytt. Når man endelig hadde fått sitt Basic-program riktig kunne det overføres til svenskenes datamaskin og eksekveres i løpet av kort tid. Hvis linjen var oppe da .. Du verden det var stort og vi var avanserte!

PDP-11/23 eller MINC. «Min» første ordentlige datamaskin. Den har dobbel diskettstasjon under modulene og alle program var på diskett.

I februar 1976 begynte jeg i min første jobb som forskningstekniker på Universitetet i Tromsø, nevrologisk forskningslaboratorium. Der sto det et monster som jeg dessverre ikke lenger husker hva het, obsolete merke, (hvorfor skjønte man ikke at man skulle ta bilder i den tiden!?) og som jeg skulle «bli venn» med. Det var en tasting og trykking uten like. At jeg ikke flyktet derfra kan jeg enda ikke forstå, men jeg var ung og i starten av yrkeskarrieren og hadde mye å bevise. Så jeg sto han av og  belønningen kom i 1981 eller 82 (dette er lenge siden!). Da fikk vi en PDP-11 fra Digital eller DEC som de vel het på den tiden. (Digital Equipment Corporation – grunnlagt i 1957 av Ken Olson og Harlan Anderson.) Dette var heller ingen smågutt av en maskin etter dagens mål, dvs. fysiske mål. Den var vel på størrelse med en komfyr og jeg mener bestemt at den het PDP-11/23. PDP-ene er jo en smått legendarisk maskinfamilie og det er folk der ute enda som samler på dem og alt som har med dem å gjøre. (Igjen – hvorfor tok man ikke bilder!!) Etter mye søk på nettet har jeg funnet et bilde som er omtrent sånn som denne maskinen. I tillegg er jeg blitt minnet på at den også hadde navnet MINC: Multi INstrument Computer. Ja, ja.

Anyway – PDP-en hadde doble diskettstasjoner og disketter av en størrelse som kunne blafre i vinden. De bar navnet «floppy disk» med rette. Slik var det dengang. På toppen var det en kasse eller et  rack med moduler man kunne sette inn og trekke ut. Det var storartet for man kunne da bygge på med det man trengte av omformere analog til digital og vise versa og mye annet. Det som skulle mate denne datamaskinen var måleinstrumentene på laboratoriet. Jeg lærte digital måleteknikk «the hard way».  Programmeringen måtte foregå i programmeringsspråket Fortran og der var jeg ikke helt stødig så vi fikk hjelp av en svensk dataingeniør som hadde gjort dette oppsettet før.

Steve Jobs og Bill Gates

Steve Jobs og Bill Gates har begge en plass i min computerhistorie. Og mange, mange andres selvsagt.

DEC eller Digital leverte seinere en såkalt personlig datamaskin som het «Professional» til sjefen min, som var professor i nevrofysiologi. Han skulle ha en STOR hard disk, MINST 20 MB! (LOL)  Jeg minnes at det var smått med anvendelige program til dunken, men sjefen skulle uansett absolutt ha den. Om han noensinne brukte den til annet enn å pryde kontoret sitt, vet ikke jeg.

Et par år etter begynte måleinstrumentene hos oss å bli «computerisert» i den forstand at det ble en helsikes masse primitive menyer å trykke seg fram gjennom, lite brukervennlige og nåde deg om du trykket feil. Da var det bare å starte på nytt i hovedmenyen. Men de lagret litt data internt og printet resultatet av undersøkelsene ut på en papirstrimmel i fronten, man trengte ikke en ekstern datamaskin. Det var forferdelige greier, men i ettertid ser man at det var et nødvendig utviklingstrinn til dagens helt PC-baserte måleutstyr.

Den neste milepælen for min del var vel da vi flyttet inn i nytt bygg i 1991, fra gamle Teoribygget på Strandveien i Tromsø til MH-bygget på campus i Breivika. Ikke lenge etter fikk vi tilgang til internett og e-post og en ny verden åpnet seg. Mange timer ble tilbragt foran Mac-en for å finne ut av ting. Herliga London! Jeg husker vi brukte en browser som het Mosaic, tror ikke det var mye annet på den tiden. The World Wide Web ble som kjent oppfunnet av en britisk forsker ved navn Tim Berners-Lee ca. 1990-91. Han satte da opp en NeXT computer som webserver og la ut den første websiden: http://info.cern.ch/hypertext/WWW/TheProject.html.  NB! Denne siden eksisterer ikke lenger. NeXT computer var et av den ikke ukjente Steve Jobs` prosjekter fra den tiden han var ute av Apple. Det er en annen historie.

En forholdsvis lang bloggpost, likevel et temmelig kort resymè av mitt yrkesliv med datamaskiner.

Slik ser et av våre nyeste måleinstrument ut i 2011. Lang vei fra PDP-11 ..

Advertisements

2 thoughts on “Et fossil fra datamaskinens pubertet mimrer

  1. Janne. Jeg får tårer i øynene av en fantastisk oppsummering og historisk tilbakeblikk. Jeg har i min karriere, selv om gikk maskinlinjen, bl.a vært sjef for et stoooort datasenter på Kongsberg Våpenfabrikk. Og når jeg sier stort, selvfølgelig fysisk.. Hvor vi forsynte alle divisjonene med teknisk datakraft fra PDP’er og ikke minst VAX maskiner. Med VMS og Ultrix. Pluss «alle» Nord (Sintran) variantene. Bl.a investerte vi i en VAX8600 – den første i Skandinavia. Husker at til dette monsteret, måtte vi selvfølgelig ha mye lagringskapasitet. Dette ifa en ekstern kontroller + en drive på 256 MB! Jeg husker vi sa, at nå behøvde vi ikke tenke på mere lagring de første årene.
    Da vi fikk Ethernet, med tjukke gule kabler, hvor man måtte bore seg inn og sette på en transciever – var ikke et øye tørt..
    Jammen sa vi smør..
    Min første PC var en Digital Rainbow, som ble utvidet til 2 diskettstasjoner. Mener å huske at den ene kjørte operativsystemet (DOS) + og den andre program og lagring. Den ble senere utvidet med HD – 5 MB – som kostet kr. 10.000,- Yes..
    Visicalc (regneark) var favoritten – det gjorde en stor jobb..
    Ellers har jo «alle» i Kongsberg Våpen – Datadivisjonen, hatt fingrene i SM4 (SifferMaskin?) og KS500. (KongsbergSystem) Som måtte programmers direkte med «bit-switcher», hullkort eller hullbånd..
    Ja, det var tider det..

    Sitat Ken Olsen: «Det er ingen grunn til at noen skulle ønske å ha en datamaskin i sitt hjem.»

  2. Takk for interessant kommentar!
    Ja, VAX og Rainbow er også kjente navn. For ikke å snakke om Nord – den norske stoltheten.
    Lurer på hva de mimrer om om 10-20 år?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s