Brønnrøret som stikker opp fylt til randen med vann

Å ja, verden er full av fristelser .. Jeg kommer tilbake til denne spesielle litt lenger ned i innlegget.

Høsten har grepet tak og alt går sin vante gang. Regn og storm, innimellom en fin dag. Og så er det usedvanlig mildt for årstiden og ingen snø. Gjør ikke meg noe, den kommer tidsnok. Sesongens to første lutefiskkalas er avviklet, men det blir flere. Og sild – sild i alle fasonger – mmmm det er supert. Jeg blar tilbake i bloggen og ser at vi hadde omtrent samme «program» i fjor høst. (Moro å lese, dette er jo dagboka mi, her kan jeg slå opp hvis jeg vil sjekke ting.) Ja, ja, hvorfor endre på noe som funker bra? Så sild skal det bli!

Enda ikke helt avstengt på hytta på grunn av den  ……….s  vannboringen! Et rør fullt av vann som står opp av jorda når det går mot vinter, det går bare ikke. Fryser det – og det gjør det sikkert – så sprenges røret i stykker og det er brønnrøret vårt det er snakk om. Siden boringen var så seint på året så rekker jo ikke vi å få noen elektriker til å koble til varmekabelen som nettopp skal hindre frysing og frostspreng. Gjett om jeg er lei hele greia! Klager? Ja, jeg vet -. Det blir slik når man har sparsomt med overskudd og krefter, det skal veldig lite til før det butter i mot. Medfører dette altså at vi evt. bare Rolf Terje må utover ENDA EN helgetur. Belønningen må bare komme neste vår, det må være «gulrota» her. Planene er klare og det blir mye å gjøre for rørlegger og elektriker når vi endelig får kloa i dem. Jeg sier ikke mer .

I dag 1. november 2011 er en milepæl og det har å gjøre med fristelsen jeg nevnte innledningsvis. Jeg har nemlig nådd grensen for når jeg kan gå av med AFP! Fra nå av vet jeg at jeg kan forlate skuta når som helst hvis jeg vil. He he he he he he he he  Og at det er en «fristelse» er bra sikkert.  Men jeg skal stå i mot litt til, ikke gjøre noe overilet, følge min plan for nedtrapping. Jeg er jaggu et heldig menneske.