Dette er årets andre såkalte stengetur til hytta. På grunn av vannboringen ble vi ikke ferdig forrige tur. Gjenstår å lukke grøfta med vannrøret samt støpe igjen hullet i kjellermuren der røret kommer inn i huset. Jeg/vi fordrar ikke disse korte helgeturene, men må man så må man.
Kom fram i regnvær og på kaia sto verdens snilleste nabo med bil slik at alle kom tørrskodd i hus.

Og når vi først er her, har fyr i ovnen, levende lys, mat i magen og et lite glass vin, så er det veldig godt å være her.

Ser litt på bildene jeg har på telefonen av barnebarnet, lille Miranda, «verdens søteste vekkerklokke». Jeg er helt betatt, det er et stort under med dette bittelille mennesket som er kommet inn i livet mitt og skal være der alltid. Hvordan blir hun når hun vokser til og hva slags forhold kommer vi til å få? Det gjør virkelig noe med en å bli besteforeldre.