Man må dessverre sove litt også selv om hurtigruten går 24 timer i døgnet på TV. Jeg hadde beregnet å stå opp  i tide til ankomst Ålesund i dag, men det viste seg at båten enda lå ved forrige anløp (Torvik?) når jeg logget på dvs. slo på TVen.

Etter Ålesund bar det innover den laaaange Storfjorden. Etter som jeg var helt nødt til å løpe ut et ærend, passet det bra å gjøre det da. I tillegg skal jo båten ut igjen samme vei så man kan ta igjen det man eventuelt har gått glipp av. Historien om alle fjellgårdene innover, «der ingen skulle tru at nokon kunne bu», fascinerer mer enn noensinne. Hvordan kunne folk finne på å bosette seg på disse stedene?? Greitt nok at det ikke var mer plass i fjorden, men hva med nabofjorden? Historiene disse menneskene forteller er til å få hakeslipp av.  Ære være Oddmund Bruaset fra NRK som har laget program om alt dette og dokumentert det for ettertiden. Jeg kan ikke en gang begynne å gjengi noen av historiene jeg har hørt bare i dag. Jeg bare sitter der med «hakeslepp» og hører. Går det virkelig an!?

Jeg ser og ser og tenker at utlendinger må tro at nordmenn er født med et slags handikap, nemlig høyre hånd grodd fast i høyre øre. Omtrent alle vi ser underveis på seilasen har et stort, norsk flagg de vifter med – fra holmer og skjær, fra hus og låver, fra båter og fjærsteiner. Og så har de høyre hånd opp mot høyre øre konstant.

På tur fra Svolvær til Tromsø med "Kong Harald". Rolf Terje spiser "Trollfjordsuppe" - gjett hvor!

Siste anløp i kveld var Molde og der skal moldenserne ha stor ros: Masse båter møtte hurtigruta ute i fjorden, på kaia var det fullt av folk, musikk og drillpiker og selvsagt ROSER. Jo, Molde fikk vi lyst å se nærmere på. Det ble også et kort gjensyn med hurtigruteskipet «Nordlys», som jeg har reist Trondeheim – Tromsø med. Gode minner_gode minner.

Her i huset er terminologien nå helt maritim: En snartur på butikken er «anløp» (på Eurospar), kjøkkenet er byssa og soverommet er lugaren 🙂 Herliga London! Og det ser ut som neste år blir det hurtigrutetur Bergen – Tromsø. Det er ikke til å unngå, det er en uro som bare må få sin løsning. Kjenner at jeg gleder meg allerede …