Ikke i dag for denne bloggerens del, ikke vært ute i snøkovet i det hele tatt (man har da ektefelle til slikt). Det er korte øyeblikk med lettere vær, så laver det ned igjen. Snødybden er i skrivende stund 120 cm i Tromsø. Glad vi bor i blokk og ikke har måking, huttetu, fått nok av det i årenes løp. I går lå det en brosjyre fra plantesenteret inni avisa med reklame for frø og blomster, altså skulle man begynne å tenke på vår. Jeg tittet i den og ut av vinduet – tett snøkov .. Ja, ja, det kunne jo godt vært vårværet her i byen, det.

Vinter i Tromsø havn

Jeg må innrømme at jeg likevel tenker på våren i forskjellige sammenhenger – tross 120 cm snø «and counting». Først skal jeg møte våren i Amsterdam nå i april. Det blir sikkert en inspirasjon. Deretter er det påske og jeg håper på fint vær med lite snø, sildrende bekker under isen og vafler på terrassen. Og så det årlige spørsmål: Hva skal jeg jobbe med på hytta i år?  Mulighetene er nesten uendelige 🙂 Det er en av de fine tingene med å ha hytte.

Denne bloggeren har for tiden en viss skrivesperre, det vises tydelig på antall innlegg.  Merkelig for en som egentlig liker å skrive… (Det må være forferdelig for en forfatter som kanskje har ei bok hun skulle gjort ferdig.) Jeg lurer også litt på hva jeg egentlig skal med denne bloggen (foruten at  jeg «liker å skrive»)? En blogg bør ha et tema, en rød tråd, tror jeg. Eller så må man «gi av seg selv». Det passer ikke meg, jeg er en veldig privat person, og da spørs det om jeg egentlig har noe i bloggosfæren å gjøre. Nå har vel «skrivesperren» sammenheng med andre ting også, rettere sagt en rekke andre ting. Ikke sånn at livet er elendig for tiden, slett ikke. Mer det at man blir eldre, er litt lei, lite energi osv osv  Ikke noe å skrive heim om!

Kanskje påske ...

I påsken skal man jo lese også og i år har jeg bl.a. tenkt å lese noe av Jo Nesbø. Jeg har kun lest en bok av ham tidligere så nå må jeg bøte på det. Så han på Skavlan en fredag nylig og ble påmint om det. (Å opptre på Skavlan er jo en drøm for alle som har noe å selge! ) Jeg leser av og til bøker om igjen fordi jeg likte dem så godt første gangen, og ei bok jeg skal lese for n-te gang denne påsken er John le Carrés «Spionen som kom inn fra kulden«. Det er en av mine favoritter og en av de aller beste spionbøkene jeg har lest. Både historien, miljøet, persongalleriet og språket til le Carré er knallbra. Den blir også av svært mange betraktet som en av de beste bøkene skrevet i det 20-de århundre, intet mindre. (Den ble filmet i 1965 med Richard Burton i hovedrollen.) Jeg har alltid likt denne forfatteren meget godt og i sær historiene som foregår i den kalde krigens dager. TV-serien om romanfiguren George Smiley med Alec Guinnes i hovedrollen (var det sort-hvitt TV, tro?) er en perle. Her står det litt mer om le Carré: http://www.johnlecarre.com/author

Å «komme inn fra kulden» kan selvfølgelig bety flere ting. For spionen til le Carré betydde det  å komme vekk fra den kalde krigen, å leve et helt vanlig liv. For andre betyr det  ganske enkelt å komme inn fra «skrivekulden». Kanskje vårsola kan hjelpe …..