Det er fredag og endelig helg, men gleden er forsvunnet med den forferdelige trafikkulykken i Lavangsdalen i dag. Fem er bekreftet døde hittil, mange skadd, den verste trafikkulykken etter krigen, sier de. I hvert fall noen av dem tilhører min bedrift, Universitetssykehuset Nord-Norge. Man beskytter seg selv med en viss avstand når slikt skjer, jeg tror ikke jeg kjente dem, men jeg må innrømme at da jeg gikk fra jobb i dag var det vanskelig. Jeg så med egne øyne deler av beredskapen vi har for slikt (og den er god). Det var satt opp skilting i resepsjonen og nedover i trapper og korridorer. Det sto en pil og teksten «Pårørenderom». Ved siden av skiltene sto det folk som skulle ta i mot og hjelpe pårørende på rett vei i en situasjon hvor alt inni en er kaos og tragedie. Jeg tenkte det vel alle tenker: Det kunne vært meg. Det kunne vært meg som skulle til «Pårørenderom». Satt på bussen hjem og kjempet med tårene.

«Alle» ringte eller sms-et til sine venner og familie for å forvisse seg om at de var i god behold og ikke på veien i Lavangsdalen – og jeg var ingen unntak. Det blir et virvar av følelser: Lettelse, fortvilelse, medfølelse, sorg, angst. UNN hadde ledersamling i Tromsø torsdag og fredag og de som havnet i ulykken i dag kom antakelig fra denne samlingen. Sykehusdirektøren måtte stå foran TV kamera og uttale seg mens han sannsynligvis visste at det gjaldt mennesker han få timer før hadde sittet sammen med og diskutert og pratet og ledd.

Noe helt annet. Diskusjonen går om julepynt – av alle ting –  her på bloggen! Og julefeiring. Det fenger! Der har vi alle kvalifiserte meninger, ikke sant? Og, Odd, det viser kanskje at Fjesboka har sin berettigelse selv om verken du eller jeg har funnet å ville prioritere den hittil. Kanskje en gang. Å feire jul på hytta er en slags drøm her i huset, men det er snakk om prioriteringer, så klart. Vi føler på oss at det nærmer seg virkeliggjørelsen av drømmen for hvor lenge skal men egentlig vente? Og hva hindrer oss? Jeg prediker ellers voldsomt hvor viktig det er å være løsningsorientert, men jeg ser sjøl at i denne saken er jeg .. problemorientert.

I kveld bør alle som kan holde godt rundt sine kjære og tenke på hvor heldige vi er som ikke sitter i «pårørenderom». Ta et ekstra godt tak og si noe du ikke har sagt på lenge!