Hva er det med jula? Veldig rart når en tenker over det, det blir en massesuggesjon, mye med hvordan det «må» være og hvordan det «skal» og «bør» være. Folk er jo blitt mer avslappet med de greiene der, men -.  Julegaver må man gi og det er jo forsåvidt en fin skikk, å tenke litt på andre i hvert fall en gang i året. Så er det julematen. Den må i hus og man må ikke ha glemt noe for hvordan skal det da gå!? Sult og nød! Og sist, men ikke minst er det julereingjøringen – sukk. På den aller mørkeste, svarteste tiden av året er det noen som gir seg til å vaske høyt og lavt og høyt igjen. Pusser og gnukker og står i. Sukk 2.

Nissebyen - håndlaget hele veien.

Jeg gleder meg alltid til jul, men den er med årene betraktelig nedskalert her hos oss. Jeg forsøker å nedskalere enda mer hva gjelder pynt og slikt, men det er vanskelig å få til. Jeg innrømmer det, men har ikke gitt opp helt enda. Da vi flytta fra hus til leilighet ble det sortert ut ei stor eske med julepynt og greier, den er nå arkivert på låven på hytta, klar ferdig til vi en gang skal feire jul der. En gang, ja .. (Det er nok pynt til både huset, fjøsen og naustet, tror jeg.)

Nå er det vanskelig videre. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til! Juletre må vi ha (?) og pynt til det likeså. Nissebyen «må» opp for de nissene er håndlaget av avdøde svigerforeldre og tilbehøret, to låvefasader, er også håndlaget – av min skjønne venninne Hjørdis. Englekoret (eller hva jeg skal kalle englesamlingen) «må» også fram? Det er jo nydelige glassengler av ymse slag som jeg har fått av forskjellige folk som visste at jeg samlet på engler. Hmmm .. not any more, nå er det nok av det.

Og før dette innlegget ble helt ferdig var det jaggu blitt julaften! Snøen laver ned ute, men inne lyser juletreet og den vakre, røde amaryllisen er sprunget ut akkurat i tide. I verdens beste land går alt på skinner 😉

God og fredelig jul til alle!