Og da snakker jeg om familiens «kulturbudsjett». Det er virkelig ganske mye som foregår i Tromsø på kulturfronten og vi er med på en del av det. I kveld var det vel «overskridelsen» fant sted, nemlig konsert med Nordnorsk symfoniorkester. De er veldig gode og skal i morgen reise videre til St. Petersburg og Mariinskyteateret med opptreden der. Det sier jo sitt. Det er en av verdens 5 største konsertlokaler, er jeg blitt fortalt, like «stort» som f.eks. Carnegie Hall.

Var det bra? Ja, selvsagt! Og like selvsagt kunne ikke jeg bedømme det, jeg er ikke familiær med symfoniorkester – det er ikke «min» musikk. Men – jeg mener at man har godt av å strekke seg litt og anstrenge seg litt uansett hva det gjelder og denne gangen gjaldt det musikk. Jeg er full av motsetninger, kan det se ut som: Jeg er mest kjent for å stå og skrike i fremste rekke på Valle Hovin på Springsteen-konsert. Jeg er også begeistret for opera og har planer om Oslo-tur med forestilling så snart vi får litt oversikt over annen reisevirksomhet i 2011. Det er ingen motsetning, jeg tror jeg har forklart det før. Begge deler er kvalitet, det er ekte, det er innlevelse, inderlighet, følelser osv.