Torsdag 5. august var vi på tur sørover – ikke i ny bil dessverre, men i gamle, gode Sunny – til søskenbarntreff på kysten av Helgeland. Geografien blir bestemt av hvem det er sin tur til å stå for arrangementet og denne gangen var det kusine Unni på Mo sin tur. Selve bilturen gledet vi oss ikke til i det hele tatt fordi ingen av oss liker lange bilturer. Men vi så fram til å se en del av Norge som vi ikke har sett før eller som det er 25 år minst siden vi har sett. Det ble et kompromiss mellom å ha tid til å stanse litt og å bruke minst mulig av de dyrebare feriedagene på å sitte i bil. Vi kjørte til Fauske den første dagen. Klokka 7 om kvelden var vi nokså slitne og jeg for min del nektet å kjøre en kilometer til! Det fikk bli natt på Fauske Hotell. Litt mat i restauranten, en kald øl og motet vendte tilbake. (Det er for øvrig første gang jeg har fått servert scampi wok med brun saus!)
Neste dag dro vi videre med friskt mot i retning Mo i Rana. Saltdalen var nydelig, været var flott og vi tok en kort stopp ved polarsirkelen for å være riktige turister.
Fra Unni og Steinar sitt hjem på Mo kjørte vi i flokk og følge til et sted ytterst i Ranafjorden som heter Tonnes og der ble vi hentet med båt til vårt endelige bestemmelsessted for helgen, Buneset. Båten var type «rib» noe som satte en ekstra spiss på den korte turen, alle syntes det var morsomt å kjøre i en slik båt – i sær Runar på 14 år.
Når man søker etter Buneset på nettet finner man så godt som ingenting. Jeg vet ikke hvorfor eieren Morten ikke reklamerer mer, kanskje han synes ting er «passe» som de er. I hvert fall var det et aldeles nydelig sted vi kom til og forpleiningen var det heller ingenting å si på. De satset på lokal mat og det ville i dette tilfellet si fisk – masse nydelig fisk og fiskeretter – vi var storfornøyd.
Litt om Buneset: Grunnen til at vi måtte hentes med båt var ikke at stedet lå på ei øy, men at det ikke gikk vei dit fra Tonnes. «Polarsirkelgården Buneset» ligger inne i ei lita vik med brygge hvor man går i land. Anlegget består av en hvitmalt, staselig hovedbygning, et «fjøs», et servicebygg med dusjer og do, og tre rødmalte hytter. Bygningen som så ut som et fjøs og ble kalt «fjøsen» hadde nok aldri inneholdt et eneste dyr. Jeg tror faktisk den var nybygget i «fjøs-stil». Der var det soverom i andre etasje og første etasje inneholdt kjøkken og en nokså stor spisesal. Alt var svært solid og gjennomført skikkelig laget. Gjennom de gardinløse vinduene har man den nydeligste utsikt mot skjærgården med bl.a. Polarsirkeløya og fjellet Hestmannen i sikte. Vi ble ikke lei av det «maleriet».
For den eller de som er litt mer enn middels opptatt av hurtigruta, var det passering like forbi oss to ganger for dag: Ved 7-tiden om morgenen og igjen ved halv ti-tiden. Jeg gikk selvsagt ikke glipp av en eneste av dem! Herliga London!
Denne gården tilhører tanta mi:) nydelige bilder!!
Takk for det! Nydelig sted, et flott minne å ha vært der.
Vennlig hilsen Janne Karin