På tur hjem fra Helgeland og Buneset skulle vi ta «nasjonal turistvei» eller kystriksveien som den også heter, for å få med mest mulig av den vakre kysten. Synd at det ble litt mye transportetappe ut av det hele, tidsnød som vanlig, men noe fikk vi da med oss. Svartisen og Saltstraumen hadde vi plottet inn som stoppested før vi dro så der tok vi det med ro og bare «åndet inn» den storslagne naturen. Det endte med at vi måtte overnatte på Fauske Hotell igjen. Imidlertid tok vi ikke sjansen på noen reprise på «scampi i brun saus» så middagen inntok vi ved Saltstraumen før vi kjørte videre til Fauske. Egentlig er det interessant å være turist i eget land og se og oppleve hva gjester blir bydd på når de kommer fra nær og fjern til vårt lille land. Inntrykk: Naturopplevelsene er overveldende, maten er blitt mye bedre enn før, service likeså, hotell er overpriset. Kort resymè på spinkelt grunnlag altså!

Og gamle, gode Nissan Sunny som jeg nevnte i forrige post, ja, den bare surret og gikk uten en ulyd av noe slag. Vi hadde tenkt å nærmest skrote den, men nå tror jeg Rolf Terje har ombestemt seg og vil selge den likevel. Den skal på EU kontroll om ikke så lenge så da får vi se etter det.

Springsteen-fan ved Svartisen (også)

Saltstraumen med Børvasstindene i bakgrunnen