Jeg skulle jo ikke engasjere meg mer enn pliktskyldigst i dette bilkjøpet, det var selvsagt bullshit fra første dag. Er man to så er man to. Pussig med oss at vi alltid kommer i en viss tidsnød uansett hva vi skal kjøpe. Det ender opp med at vi må skynde oss med å bestemme oss av forskjellige grunner: Før ferien, før neste Vorterøytur, før vi blir lei hele greia!  Alltid denne mangelen på tid.

Nå har vi i alle fall gjort unna bilkjøpet, dvs. kontrakten skal underskrives i dag. Og kanskje er det min skyld at vi har endt opp med en bil som er nokså sjelden må man vel kunne si, i hvert fall har ingen av oss sett den kjøre omkring her i byen. Vi kunne kjøpt den Golfen vi prøvekjørte, trygt og bra og en bil «alle» liker. I stedet har vi bestemt oss for Nissan Note. Den er såpass lite solgt at det er vanskelig å finne nyere omtale av den i norske media. I engelske og tyske nettaviser og magasin derimot er det mye å lese om den. Og det har vi også gjort, lest og lest!  Det siste vi leste nylig var at den hadde vunnet en kundetilfredshetstest (puh!) blant småbiler i Tyskland. Prøvekjørt har vi selvsagt, utrolig rommelig bil inni, mer enn nok for to eldre mennesker og handleposene fra OBS. Pluss litt til – gjerne et par madrasser for den del.

Den bilen ble jeg interessert i fra første øyeblikk!  Jeg har alltid likt å gå mine egne veier,  hva «alle andre synes/mener/gjør » er i seg selv ingen god grunn (ikke alltid slik, er ikke dum heller!).  Og at den bilen ikke var solgt så mye her i Gnore gjorde den bare enda mer interessant når vi begynte å utforske den. Litt stygg synes jeg den er  – he he he – ikke noe fløtefjes, nei. Summen av alle undersøkelsene er at omtrent det eneste negative med bilen er at den har dårlig annenhåndsverdi. Det bryr vi oss sjuttan om for vi bytter ikke bil annethvert år allikevel (siste bil har vi hatt siden -96). Og Rolf Terje har bestemt at nå skal han ha alt som er å få av utstyr til den modellen – etter å ha kjørt en 1988 modell Sunny i 14 år synes han nok han fortjener det.

Jeg har allerede døpt den for Frosken, det er noe med fronten … Vi skal nok bli venner. Og kanskje den viser seg å være en prins når det kommer til stykket. Det har skjedd før – sist i Sverige – og det kan skje igjen. Vi venter og ser.