Bussen til jobb i morres var som vanlig stappfull. Enda går det buss hvert 5. – 10. minutt mellom sentrum og Breivika. Et stykke nord på Dramsveien kom det på ei dame med en liten gutt, han kunne vel være 3 år kanskje. Jeg satt og det var som sagt fullt på bussen så jeg hørte bare «omen» av ungen. Han var sinna! Sinna og fortvilet, han gråt i lange hikst og det var noe han sa hele tiden. Det tok noen minutter før jeg fikk fatt i hva han ville: «Mamma, gå hjem!» Han gjentok og gjentok dette mens han hikstet og gråt noe så inni margen. Moren sa ikke så mye, hun hadde kanskje innsett at det nyttet ikke så alikevel. For meg som satt der og hørte på den fortvilte ungen vakte det gamle, ubehagelige minner. Smertelige minner. Tåre i øyekroken. Hadde mest lyst til å si til dama «ta han med og gå hjem, jobben er ikke SÅ viktig». Men antakelig hadde han det fint i barnehagen sin og hadde vel bare en dårlig morgen som vi alle kan ha.

Da Terje endelig fikk plass i barnehage gikk det stort sett greitt, det var hos dagmammaene vi hadde før den tid at såre scener utspant seg. Jeg vil ikke beskrive det nærmere – det gikk jo tross alt stort sett greitt – men det har satt dype sår i hvert fall i mor. Ikke i sønnen, håper jeg (?). Derfor er full barnehagedekning et mål vi må være glade for og applaudere. Først da har foreldre et reelt valg for hvordan de vil organisere omsorgen for barna sine.

Kontantstøtten har jeg alltid vært forbannet på (vi tar den også mens vi er i det sporet). Skjønner ikke logikken i å betale friske mennesker for ikke å gå på jobb. Hæ? Eller for ikke å bruke en offentlig tjeneste. Her har jeg altså en kjepphest, legger den død for denne gang! Det er en diskusjon som har rast heftig på enkelte damekvelder og ført til mye rop og skrik for å komme til orde ….

Fredagen senker seg over huset. Ingen orker å gjøre reint eller noe i den dur. Det blir vel på lørdag som vanlig. Har tenkt å lage dessert i morgen, det er sååå lenge siden vi har hatt dessert (utenom iskrem) og jeg har fått lyst på noe type pudding eller gele med vaniljekrem eller noe slikt. Her blir det utskeielse.
Elllers håper vi å komme oss på kino. Og så har vi tenkt å bestille flybilletter til Stockholm til sommerens store begivenhet: Brooooooooooooce! Og ho mor sjøl nøyer seg ikke med bare en konsert, nei, to blir det. En er bare som en forrett, en oppvarming. Hvilken gourmetmeny!