Midt på vinteren, når snøen laver ned heime og kuldegradene skrives med to sifre, er det godt å være i Syden. Ingen tvil om det. Og noe av det aller beste med å være i Syden er de mørke, lune kveldene hvor man kan sitte ute uten å fryse. I mørke vinterkvelder heime, når jeg tenker på vår og sommer og gleder meg til det, da håper jeg at det skal bli om ikke mer enn en eneste augustkveld hvor det er temperatur til å sitte ute uten varmedresser på. Slike kvelder lever jeg på en hel vinter. August er min favoritt – vakkert lys, litt skumring, men allikevel fortsatt sommer.

Her i Syden sitter vi ofte – ja, nesten hver kveld – ute på vår lille balkong med tente lys.  Kanskje vi spiser litt, kanskje leser vi eller bruker den kjære iPaden. Joda, det hender vi prater med hverandre :), diskuterer dagen og morgendagen – denslags. Nylig hadde vi rask visitt av våre gode venner og naboer fra Tromsø. Et av dagens viktige tema var «hva skal vi ha til middag?» Når vi for vår del spiser hjemme, blir det gjerne noe veldig enkelt. Den dagen planla vi suppe fra boks – nei, ikke grin på nesa, suppa er riktig god! Våre gjester foreslo grøt. I solnedgangen. Jeg syntes det hørtes riktig poetisk ut, min forståelse av poetisk – og sånn ble den overskriften til 😊

Vi har vært på bacalaofest hos alltid vennlige og omtenksomme Bjørg og Jan Ole. Nylig hadde vi besøk av min gamle skolevenninne Torunn og  mannen hennes Stein. Dessverre ble vi ikke å besøke dem i Las Palmas før de drar hjem igjen, det må vi ha til gode. Og om ikke så lenge kommer rosinen i pølsa: Barnebarnet og foreldrene.

Joda, livet i Syden er ikke det verste man har – med eller uten grøt.

Solnedgang

Ikke grøt den kvelden, men lokalt fanget og saltbakt fisk.