Før var «syden» kjent for grisefester og paraplydrinker. Det var før. Jeg har etter hvert vært mange, mange ganger i «syden», man jeg har aldri vært på noen grisefest. Ikke noe i nærheten en gang. Mitt «syden» er Gran Canaria og 2 uker der i januar har pleid å være som en vitaminsprøyte.

I år var det imidlertid anderledes. I år var vi begge pensjonister og skulle være hele fem uker i syden. Vi var vel spente på hvordan det ville arte seg. Jeg kan bare svare for meg sjøl: Det var alt for lenge og blir ikke gjentatt. Jeg hadde heimlengsel en stor del av de ukene og talte dager til vi skulle dra.  Jeg savnet også barnebarnet veldig, det er ikke til å stikke under en stol. Vi skal nok nedover neste vinter også, men jeg vil dele oppholdet i kortere intervall.

En kveld var vi på konsert i havna i Arguineguin. Det var Las Palmas filharmoniske orkester som hadde tatt turen sørover på øya og det var svært populært. Ca. 1500 mennesker var samlet «under stjernene» denne kvelden og koste seg med flott musikk og sang. «Bajo las estrellas» som det så treffende het. Folk er sultne på kultur.

Ellers – tja, vi gikk på tur. Og gikk på tur. Og enda en tur. Den fysiske formen gjør kvantesprang og det er kjempefint, men … det blir litt ensformig i årenes løp. For et avbrekk og for å oppleve noe mer genuint spansk, var vi to dager i Las Palmas. Jeg sa til gubben at «endelig får jeg en følelse av at jeg har vært utenlands». Koste oss veldig der, liker godt den byen. Blant annet besøkte vi «Texas Bar», anbefalt av min venn Torunn og hennes mann, de er godt kjent i Las Palmas. Antonio på 72 sto bak disken som han hadde gjort i 42 (?) år, hadde ingen planer om å slutte. Dette var en ekte lokal bar hvor folk i nabolaget kom innom etter middag og slo av en prat. Antonio lot til å kjenne dem alle, i hvert fall visste han hva de ville ha før de rakk å bestille. Her var det nokså lett å bli kjent med folk – i hvert fall hvis man satt ved bardisken som vi gjorde. Her hadde ikke drinkene fancy navn som «Cosmopolitan» eller «Sex on the beach», her hette de rett og slett «vodka med tranebærjuice» eller «gin og tonic».  Enkelt og ærlig.

Etter fem uker i andre folks hjem, dvs. leide leiligheter, synes jeg det var himmelsk å komme til mitt eget hjem igjen. Det er noe med følelsen av å «bo hos andre» såpass lenge som ikke passer meg i det hele tatt. Kanskje det er dårlige minner fra hybeltilværelsen i ungdommen som ubevisst influerer meg enda. Hvem vet. I hvert fall har jeg ikke tenkt å rikke meg fra hjemmets borg før hyttesesongen starter, dvs. når veien på Vorterøya tiner fram.

Lesestoff ved bassenget.

Vært på shopping med fruen i Las Palmas. Det tar på noen og hver.

Antonio hadde stått bak disken på Texas Bar i 42 år og hadde ingen planer om å gi seg. Straks villig til å la seg fotografere og selv om han ser litt morsk ut her, var han verdens hyggeligste fyr.

En dag tok vi bussen til en liten landsby som het Veneguera. Mens vi ventet på vennegjengen, som gikk til fots over fjellet, var det deilig å slappe av med en kald øl på det skyggefulle torget.

Fra en av Rolf Terjes mange fotturer i ørkenlandskapet på det sydlige Gran Canaria.

En søndag var det «miljømarsj» arrangert av Den Norske Klubben. Akkurat som på Vorterøymarsjen var det kort og lang løype. Ca. 1500 deltakere.

Måne over Arguineguin. Lyset er på sitt vakreste akkurat i overgangen mellom solnedgang og kveld.

Playa de Las Canteras i Las Palmas. En fin strand med en nydelig strandpromenade som strekker seg flere kilometer.

Bajo las estrellas. En konsert i havnen «under stjernene» – vi koste oss.

Sydlige Gran Canaria er sterkt preget av alle nordmenn som holder til der. Navn som «Norskeplassen», «Ivars plass», «Olavs sti» osv gjenspeiler vår favorittaktivitet: Gå-på-tur.