Min reisedagbok fra en ukestur til Alicante og Valencia.

Svipptur kaller jeg det fordi Norwegian har direktefly fra Tromsø og da blir alt mye enklere og kjappere. Denne turen hadde vi hatt på «to-do»-lista ei god stund og da våre naboer plutselig slo til og bestilte billett, fant vi ut at nå var det ikke noe å vente på lenger.

Vi kom fram seint på kvelden en mandag tidlig i oktober og tok taxi til leiligheten vi skulle bo i på et sted som heter Gran Alacant. Den viste seg å være et godt stykke utenfor Alicante by, med buss tok det nesten en time inn til sentrum, og det skulle komme til å legge en viss begrensning på utfartene våre. Men – leiligheten var kjempefin, god plass og kremen på kaka: En svær takterrasse med planter og møbler, aldeles nydelig. Det uvanlig (i følge spanjolene) varme været gjorde at vi kunne tilbringe herlige kvelder på denne terrassen med tente lykter, spansk vin, fullmåne og lysene fra Alicante glitrende i det fjerne. Vi storkoste oss.

Gran Alacant var et litt merkelig sted, synes jeg. Det var gate etter gate med pene, lave hus, alle i omtrent samme farge, rent og prydelig over alt, pent beplantet, stille og litt «utdødd». Alt så likedan ut og uten kart kunne man fort gå seg vill, det var liksom ingen kjennemerker. Noen få butikker og restauranter, et busstopp – tja, var det noe mer? Jo, en Norskeklubb – selvfølgelig. Bussen brukte som sagt nesten 1 time inn til Alicante by fordi den gikk innom flere steder underveis og det tok sin tid. (Ellers ville den kanskje brukt en halv time?) Hva folk bedriver på et sånt sted, kan jeg ikke forestille meg, men jeg antar at det arter seg forskjellig når man er der lengre enn ei uke som vi var. Og så må man kanskje ha bil.

Det meget varme været med temperaturer på 26 – 28 grader og vel så det, samt avstanden til byen, gjorde at vi for vår del ikke ble å farte omkring i området så mye som vi hadde tenkt. Planen var å se både Bemidorm, Altea, Albir osv., alle disse stedene langs kysten som vi bare hadde hørt om, aldri sett. Vi dro alle inn til Alicante en formiddag og ruslet litt i gamlebyen, det var vel det vi orket. Rolf Terje og jeg hadde bestemt oss for å dra til Valencia og tok hurtigtoget, Euromed, dit en dag. Det var et supert tog å reise med, meget bekvemt og det tok bare 1 time og 35 minutter fra Alicante til Valencia.

En kveld og en hel dag i Valencia blir selvsagt bare en smakebit på en slik by. Vi bodde i utkanten av gamlebyen på et supert hotell, gågater på alle kanter med restauranter og barer, det var bare å gå ut døra på hotellet og sette seg ned på første sted. Noe vi også gjorde! Den ettermiddagen vi kom var det stor fest i byen, det var nemlig «Valencias dag» med flotte opptog som varte i timesvis og selvsagt masse folk og liv i gatene. Opptoget skulle fortelle noe om byens historie og det må ha vært lagt ned enormt mye arbeid i forberedelsene, kostymene og det hele. I tillegg var hestene trent til å gjøre både dansetrinn og andre kunster. Virkelig imponerende var det. Vi sto på rådhusplassen og ventet i bortimot 1 time, deretter så vi på i 1 time, gikk og spiste i 1 times tid og da vi kom tilbake var det jaggu fortsatt opptog!

Dagen etter (fredag) dro vi til «City of Arts and Science». Det er, som navnet antyder, et senter for kunst og vitenskap og det er anlagt i et uttørket elveleie i byen. Bygningene i seg selv er moderne og flotte, tegnet av bl.a. den kjente spanske arkitekten Santiago Calatrava.  Vi hadde bare tid til å gå gjennom vitenskapsmuseet. Der var det masse å se på både fra fortid og nåtid, mye morsomt og interessant for barn, mye de kunne teste ut – noe de også gjorde. Vi testet også en del ting, bl.a trente Rolf Terje på kikkehullskirurgi! Tror han har litt å jobbe med der, ja.

Om ettermiddagen forsøkte vi å få shoppet litt, men det var som sagt svært varmt og etter kort tid meldte tørsten seg. Heldigvis var det ikke lang vei til et «vannhull». På en restaurant hvor vi spiste middag kom vi i prat med «daglig leder» som hadde masse å fortelle og lærte oss om en drink som het «Agua de Valencia». Den skulle være veldig, veldig god, men hun advarte oss: Man bør helst drikke bare èn. Vi ble veldig nysgjerrige og seinere var vi på en bar hvor vi bestilte denne drinken og da skjønte vi hvorfor hun hadde advart oss. Vi fikk nemlig et kjempestort glass og hadde problem med å få det hele i oss i løpet av kvelden. God var den i hvert fall.

Kvelden avsluttet vi med å sitte litt på vår private takterrasse på hotellet, måtte jo prøve å få mest mulig ut av vårt oppgraderte hotellrom/juniorsuite.

Dagen etter spiste vi en langsom frokost i hotellets utmerkede frokostsal, tok bagasjen og ruslet til jernbanestasjonen for retur til Alicante. Vi valgte hurtigtoget på retur også selv om det medførte et par timers venting på stasjonen, det syntes vi det var verd. Seint på ettermiddagen kom vi med bussen fra Alicante til Gran Alacant og kunne etter hvert innta den herlige takterrassen der igjen.

Tidlig mandag morgen ble vi hentet av en taxi og så var vi på tur tilbake til Tromsø igjen. Landet til et grått og surt vær, en brå overgang. Vi er svært fornøyde med turen og det vi rakk å oppleve, været, boligen(e) og selvsagt reisefølget – selv om vi for vår del altså ikke kan tenkte oss å dra til akkurat Gran Alacant igjen.