Tropenatt er en sjeldenhet her i nord og da de i går varslet at det kanskje skulle bli det natt til i dag, fant vi ut at dette må vi ikke gå glipp av! Vi må sitte ute og nyte – og kanskje vi skulle gjøre det sammen med gode  hyttenaboer? Slik ble det. De siste gikk hjem klokka 02.30 og da gikk vi sjøl motvillig til sengs. Tropenatt ble det ikke sånn definisjonsmessig, men med temperaturer på 16 til 17 grader natterstid kan vi ikke si at vi var skuffet. En nydelig kveld og natt. Jeg tok mange bilder som jeg dessverre ikke får lastet ned før vi kommer heim (mangler kabel grrrr).

På loftet sitter to en gang så staselige dukker og ser trist på meg: «Når skal du bry deg om oss igjen?» Etter at barnebarnet kom til oss, er restaurering av de gamle dukkene blitt svært aktuelt. Jeg har lett på nettet etter noen i nærområdet som kan slikt, men uten resultat. (Noen som vet om noen?) Nå har jeg nesten bestemt meg for å gjøre det sjøl. Den ene, Dora-Nora med de gule korketrekkerne, har faktisk sagmugg inni kroppen sin. Det er jo ikke så fjongt! Hun må nok ha mye plastisk kirurgi … Da jeg fikk henne var hun en veldig fin dame med fine klær og sirlig oppsatt hår – overklasse, tror jeg. Den brasilianske derimot, Diana, var kledd i enkle klær og signaliserte et enklere liv, kanskje ei jente fra landet. De satt mye til pynt, disse to, og ble ikke lekt så mye med – i hvert fall ikke til å begynne med. Likevel har nå tidens tann tæret på dem også etter hvert og det bærer de tydelig preg av.

Å restaurere de to dukkene blir et morsomt prosjekt hvis jeg får det til og ikke minst veldig moro å presentere for lilleknerta vår. Hun må bli litt større før hun kan få leke med dem, men de må bli hennes etter hvert. Jeg gleder meg til det.

Her er vi snart klare for tropeaften. Vi burde sikkert hatt «tropisk aroma» til dessert, men det rakk vi ikke å forberede.

Rett som det er forsvinner kompanjongen og når jeg kikker ned mot sjøen, er det veldig ofte dette jeg ser: Rolf Terje i ivrig jobbing med «gropa si» eller gapahuken, som det visst skal bli. Legg merke til det fornøyde gliset – dette liker han.

Høyt og lavt. Dette liker jeg dårlig selv om han har utstyrt seg med sikkerhetssele. Her blir pipa feid og fuglepigger montert på den, så der mista måsen et «utsiktspunkt med toilet».

Venter på en skikkelig makeover: Dora-Nora og Diana, den ene er opprinnelig Oslofrøken, den andre (mørkhårede) er fra Brasil. Nå når jeg har barnebarn er det blitt meget aktuelt å restaurere disse to. En jobb for vinterkvelder kanskje eller finnes det noen dukkereparatører der ute?

Denne har min venn Hjørdis laget. På baksiden står det «Nå er vi ikke heime».