130612: Dag 3

Alle opplever av og til at en bestemt sang fester seg på hjernen og går ikke vekk. I det siste har jeg hatt denne sangen som går omtrent slik: «Så reiste vi til Kristiansund, foruten grunn. Til Kristiansund». Er det Knutsen og Ludvigsen, tro? Får google ved en annen anledning.

Nok om det. «Midnatsol» stevner mot Kristiansund og jeg har en grunn! Jeg vil se innseilingen, men dessverre_dessverre er jeg alt for trøtt til å være oppe til klokka 0130. Resten av selskapet likeså. Dagen har vært lang og det skjer noe hele tiden, noe å se på osv  Så Kristiansund får jeg ha til gode.

Nidarosdomen – vår nasjonalhelligdom, storslått og verd et besøk.

Kjeungskjær fyr. Et av Norges vakreste fyr.

Stokksundet – et høydepunkt. Akkurat som på TV står det folk på brua og vinker!

I dag må vi tidlig opp for å rekke litt frokost før vi skal på sightseeing i Trondheim.  I Trondheim måtte vi «lukeparkere» bak sørgående hurtigrute, interessant manøver og vi kom elegant på plass mellom land og «Nordnorge». Vi tok taxi til Nidarosdomen og beskuet den. Jeg var ikke klar over at den var så storslått. Virkelig flott, men på en litt nøktern «norsk» måte. Gutta tok guidet tur 172 trinn opp en smal vindeltrapp til tårnet.
Ruslet nedover gata etterpå og etter en times tid var det bare å ta taxi tilbake til båten igjen. Avgang kl 12. Kom ombord til nydelig lunsj. Man prøver jo å begrense seg, men det er jaggu ikke lett med så mye god mat rett foran øynene.

Ei stund etter Trondheim passerte vi Kjeungskjær fyr. Den sto på en stor stein uti havet og steinen eller holmen ble overflødd ved floa. Selve fyrhuset var rødmalt og åttekantet. Her bodde tidligere to familier med barn. Når ungene skulle være ute måtte de tjores fast med tau og de måtte taes inn før floa kom.
Vi sto ved rekka og så på – stum av undring over det livet de må ha levd her.

Neste høydepunkt var Stokksundet. «Midnatsol» snegler seg inn gjennom et sund som er så trangt at hun fyller det helt. Jeg husker at jeg så på «Minutt for minutt»- sendingen i 2011 og satt og tenkte: Det er umulig, de skal vel ikke inn der?! Det var mulig og du verden for en manøver! Uten sammenligning for øvrig var dette like stort for meg som Geiranger – det mener jeg.
Og tenk å være på land og se den store båten fylle hele sundet! Jeg vil_jeg vil!
På brua over sundet sto det fullt av folk og vinket, nesten som på TV. «Midnatsol» hilste med en støt i fløyta idet vi passerte.

Vi gikk over det beryktede åpne havstykket Folda og inn til Rørvik på flatt hav. Damene hadde tatt reisesyketablett før Folda for sikkerhets skyld. Helt overflødig. I Rørvik lå Polarlys til kai . Ut fra Rørvik var det spektakulært trangt å manøvrere og flere smale sund fulgte. Ikke tid å hvile på lugaren, nei.

Det store spørsmål nå var: Ville vi greie å holde oss våken til Torghatten og Brønnøysund? Vi prøvde intenst, det skal ingen ta fra oss, men måtte gi oss da vi var ved Torghatten og klokka hadde passert midnatt. Eldre mennesker orker bare en viss mengde søvnmangel …