Store militære helikopter dundrer over Tromsø sentrum. Vi har celebert besøk og det høres. USAs utenriksminister Hillary Clinton er i byen i ett døgn og sikkerhetsoppbudet er selvsagt stort. Allerede før hun ankom i går kveld var helikoptrene på vingene og kretset og kretset over oss.

Tilfeldigvis (?) går ruten deres rett over blokka der jeg bor og de flyr veldig lavt så det gir gjenklang i hele bygningen hver gang de passerer. I den innelukkede bakgården blir lyden forsterket slik at jeg noen ganger lurer på om de holder på å lande på taket! Det går i bølger, antakelig er de på vingene hver gang Hillary forlytter seg noen skritt.

Jeg står i vinduet og ser opp på dem, nesten litt redd, hva om de tror de ser jeg har «noe» i hånden, ser litt feil kanskje – kan de skyte meg sånn helt uten videre? Huff, best å gå vekk derfra! De som passer på Hillary nøler nok ikke. Og tenk om det oppstår en feil på fartøyet og de styrter rett på oss?

I følge lokale aviser har hun hatt et flott opphold i vår lille arktiske by. Spist på Emmas, spasert på kaia i midnattsol, snakket med overraskede amerikanske turister. Jeg håper virkelig hun har hatt et flott opphold. Jeg har lenge beundret den dama av mange grunner. Drivende dyktig er hun uten tvil.  Og med evne til å se lenger enn egen nesetipp, det er tydelig. Hun er jo her, for God`s sake! I den arktiske hovedstaden, i den lille byen med det store selvbildet.

Alt er nord.