Bare se …. Nydelige sko så jeg i dag, men ikke lenger noe for mine føtter, dessverre.

10.05.12:  «I dag er den første dagen i resten av ditt liv» har noen ganske så klokt formulert det. I dag var det min første dag som delvis AFP pensjonist, en veldig viktig dag for meg, en milepæl jeg har jobbet fram mot ei god stund (36 år kanskje?). Det føles litt merkelig, det lar seg ikke nekte for, men ikke på en negativ måte. Det er ikke seniordag, ikke en feriedag, ikke avspasering – det skal være slik resten av mitt liv. Det er det som er det merkelige og mest av alt uvante. Som sagt, over 36 år i full jobb, klart det er uvant. Og jeg er glad jeg har anledning til å ta dette gradvis, det kjenner jeg på.

Hva brukte jeg så denne «merkedagen» til? Nå legger jeg jo ikke alle detaljer om min tilværelse ut på nett, langt i fra, men noe av det jeg gjorde i dag var å besøke legen, gjøre ærend i ro og mak, sjekke sesongens nye sko (nam_nam_mye_bra!), rydde i skuffen med skjerf – vekk med ullskjerfene, inn med de lette og flagrende, og ta et overblikk over alle mine sko. Jeg har jo opplevd å la meg friste i skobutikken for så å komme hjem og finne ut at jeg har et par nesten likedanne fra før. Kjedelig, men sko slites jo så det gjør forsåvidt ikke noe. Dessuten er jeg veldig flink til å ta det med ro eller «la humla suse» som Olav Harald pleier å formulere sin livsvisdom, så det har jeg også gjort! Og skal fortsette med.

Ellers fortsetter føljetongen her på bloggen om tining av veien på Vorterøya og nå rapporteres det at det kan kjøres! Da tenker jeg ATV-en kommer ut av vinteropplag i ei faderlig fart, sesongen kan starte og vinterens planer kan settes ut i livet. I hvert fall en del av dem!  Og sesongen innledes med feiring av Gamsten sin 60 årsdag. Det gleder jeg meg til. Vi har vokst opp i lag, lekt i lag, våre mødre var gode venninner og historiene fra oppveksten er mange. Bl.a. drakk vi oss syke på heimbrygg (også kalt klunk) da vi var under skolealder, tror jeg. Vi fant jo denne «safta» i kjelleren og den smakte ganske godt, rosiner var det også oppi. Gjett om vi ble syke og gjett om vi spydde! Det var første gangen vi var fyllesyke…

Terje G. og meg i blomsterenga. Her kan jeg formelig høre regien: «Du må holde omkring henne, kan du skjønne!» Litt anstrengt, men ganske søte.