«Den store fuglen», dvs. en Airbus A330, har fløyet oss fra noen øyer i Atlanterhavet vest for Afrika – kjent som Kanariøyene – til ei lita øy langt mot nord. Turen gikk via Oslo for å bryte den litt opp i etapper. Synes det var ganske vellykket, jeg får «makk» av å sitte på trange charterfly i 7 timer i strekk. Godt med ferie og godt å komme heim, veldig godt. Jeg kjenner at jeg blir eldre.

På øya vest for Afrika opplevde jeg den pussige situasjonen at Vorterøya – den bittelille øya langt mot nord – var representert med hele 5 av «de innfødte». Hvis vi regner med ektefeller som er «nesten_innfødte», blir det 9 stykker. Det er ikke dårlig! Nå skal det sies at det området vi var i, Patalavaca/Arguineguin, er kjent for å være Lille Norge, men likevel .. Det er en sterk representasjon. I tillegg hadde vi naboene fra blokka i Tromsø på samme hotell som oss, noe som førte til mange fine turer sammen, mange hyggelige middager og mange kvelder på balkongen med spansk skinke og dertil hørende drikke. Joda, livet er ikke det verste man har.

En kveld hadde vi bestilt «Peking and» på en av de lokale Kinarestaurantene. Ingen av oss hadde spist det før og nå skulle vi finne ut hva dette var. Spente og forventningsfulle troppet vi opp til avtalt tid. Som mange vil vite, må «Peking and» bestilles minst 24 timer i forveien. Jeg hadde fått oppgaven og personen i den andre enden av telefonlinjen snakket sånn passe bra engelsk. Jeg sa at jeg ville bestille til 4 personer og at vi ville spise Peking and. «Yes, yes, 4 people and 1 duck», sa den andre personen. Jeg: » Four people and all four want to eat Beijing duck»! Etter at samtalen var avsluttet var jeg fortsatt i tvil om bestillingen var oppfattet, men vi håpet det beste.

Kort fortalt: Anda var veldig god, men vi er fremdeles ikke helt sikker på om vi fikk and til 4 personer! Jeg antar vi gjorde det, men retten skal prøves ut på flere steder, bl.a. her i Tromsø. Mett og fornøyd ble vi i hvert fall. Den fuglen «fløy» rett ned i magene våre.

På jobb i dag fredag og der var det full fres. En tøff start etter ferien og bra at det er helg… igjen.

I går ble det født ei lita prinsesse i Sverige, et lite under for sine foreldre og besteforeldre. Vår egen lille «tronarving» Miranda hadde et halvt års dag også i går – tenk det! Jeg ser på bildene av det lille nurket på 1600 gram for 6 mdr. siden og tenker på den spennende reisen det har vært med henne til nå – enda mer spennende for foreldrene som følger henne fra dag til dag. Jeg sier som vår venn Odd: Det er bare å suge til seg – snart er hun 14 år og har helt andre interesser.

Utsikt fra balkongen på hotellet. I bakgrunnen til venstre: Timeshare anlegget Anfi del Mar, et av nordmannen Bjørn Lyngs prosjekt.

I mørket kan Anfi del Mar minne om et stort cruiseskip.

Peking and: Det sprøstekte skinnet serveres som en forrett innpakket i små, tynne pannekaker med tilbehør. Snadder!

Mellomrett: Deilig suppe.

Peking and: Mye god mat av anda.

Samling hos Bjørg og Jan Ole en kveld på Gran Canaria. Noe av den beste bacalao vi har smakt.