I år har jeg noen fridager i romjula, feriedager jeg hadde spart litt på «for påkommende tilfelle» og som jeg nå må bruke opp. Og det er egentlig supert å ha fri flere dager på rad i denne tida. Selv om det er stille på jobb og dagene er korte så må man ut av huset og komme seg av gårde. Disse fredelige romjulsdagene er nesten å sammenligne med en tur med hurtigruta. Alt flyter rolig av sted, man har mye god mat som man spiser litt for mye av og ellers gjør man hva man vil. Noe sånt. Jeg kjenner at energien min vender tilbake og det er kjempebra. Da er jeg ikke bare blitt gammel og trøtt, det handler om nok ro og hvile også.

Julaften hadde vi den store glede å få være med på barnebarnets aller første julefeiring. Lilleknerta skjønte nok ikke mye av det hele, men hun fikk nå bl.a. se på juletreet sammen med farmor både lenge og vel. Pyntet i rød fløyelskjole som hun var, syntes selvfølgelig besteforeldrene – og foreldrene – at hun var enda mer uimotståelig søt enn vanlig.  Ja, ja, sånn er det bare med den saken. Alle besteforeldre kjenner seg igjen, vil jeg anta.

Vi skulle lage ribbe for første gang (tro det eller ei!) etter ønske fra de unge. Etter mye lesing på nettet av utallige oppskrifter, samt studie av opptil flere berømte kokkers metode, endte vi opp med «Hellstrøms sikre og geniale ribbeoppskrift». Intet mindre. For å oppsummere: Svoren ble ikke sprø, men man har da grill i moderne kjøkken ho ho ho!  Og det som var under svoren, dvs. svinekjøttet var veldig godt. Så alle var fornøyd. I tillegg hadde vi laget 3 forskjellige desserter – for å kompensere for en mulig fiasko med hovedretten.

Dette juletreet sto på Aker Brygge. Det ser mye finere ut når det er mørkt. Ikke noe for stua vår føreløpig ...

I år har vi faktisk greid å ha littegranne mindre julepynt i huset enn i fjor. Nå tror jeg muligens vi er der vi skal være i så måte. Det er en blanding av litt latskap og litt motvilje mot så veldig mye «duppeditter» stående rundt omkring. Det skal jo pakkes ned også – passe støvete etter 1,5 uke på utstilling. Rolf Terje truer med å kassere juletreet etter årets sesong. Han synes det er for mye jobb med å montere og demontere og få på lys. Han vil ha et sånt tre som har lysene ferdig festet og bare er å sette sammen med noen få, enkle håndgrep. Jeg må bare le – vi blir mer og mer kravstor, altså. Eller … lat kanskje?