Mitt lille land – gang på gang kåret til verdens beste å bo i. Og det er det vel også. Jeg pleier å si at vi bor i et lite smørøye langt mot nord. Så ikke lenger! Tro det eller ei – i et søkkrikt vestlig land i året 2011 er det oppstått mangel på SMØR! Det er ikke krig og rasjonering, det er ikke bakterier i fløten, det er rett og slett ikke laget nok smør. Butikkhyllene er tomme, det er ikke mer.

Ettertraktet vare

Er det noe å klage over? Knappast. Men det viser noe vesentlig med hvordan landbruksmonopolet virker. Tine er satt til å passe på, etter hva jeg forstår. Det må vel være ikke bare bukken, men bukkens mor, tante, søster, kusine og (fandens) oldemor som passer havresekken her? Etter lang tids nøling og en tafatt landbruksminister med standardutsagnet «sånn kan vi ikke ha det!», er det visstnok nå åpnet for import av smør fra utlandet . Uff, farlig! Kanskje det til og med er godt smør, kanskje vi liker det og vil ha mer. Man vet aldri med de egenrådige forbrukerne.

Her i huset har det ikke vært margarin på flere år, kun naturproduktet smør. Har ikke noe med lavkarbo å gjøre, det er som sagt et naturprodukt uten transfett og kjemiske tilsetninger. Nå tviholder jeg på de siste grammene til dagens lutefiskmiddag – det bare MÅ være bacon og smørfett. Så får vi se hva neste uke bringer . Hver dag har nok med sin plage, pleide min bestemor å si.